Gå direkte til innhold
 

EU-søknader:

- God substans gjør det formelle lettere

- Vi er svært glade for at potensielle søkere til EU-midler tar kontakt med oss, men ikke vent til like før søknadsfristen. Da er det gjerne for sent. Det kan nesten ikke sies ofte nok hvor viktig det er å være tidlig ute med søknadsprosessen, sier juridisk rådgiver Yngve Foss ved Forskningsrådets EU-kontor.

Illustrasjonsfoto: colourbox.no - Ikke vent til like før søknadsfristen. (Illustrasjonsfoto: colourbox.no) I juli offentliggjorde EU-kommisjonen den nye utlysningsrunden innenfor det sjuende rammeprogrammet for forskning (FP7), og det varsles mer penger enn noen gang før.

Samlet sett deles det ut 50 milliarder euro i rammeprogrammets periode. Mange norske forskningsmiljøer og bedrifter er allerede deltakere i rammeprogrammet, og over hele Kunnskaps-Norge vurderer man nå muligheten for å sende inn søknader.

Andre uka i september møtte 220 interesserte opp på Forskningsrådets informasjonsdag i Oslo. Tilsvarende møter går av stabelen i Bergen, Trondheim og Tromsø i september.

Det er ikke til å legge skjul på at det er en utfordring å gi seg i kast med en søknad om EU-midler, men man har kommet langt dersom man på forhånd gjør seg kjent med de formelle reglene. Søknader som ikke har det formelle i orden, vil simpelthen bli avvist.

- De formelle kravene kan nok synes å være strenge; men husk hvor mye penger som skal deles ut over en kort periode. Det er faktisk et behov for strenge spilleregler, sier Foss.

- Hva er de viktigste formelle kravene?

- Man må forholde seg til minimumskravet til antall deltakere. I tillegg til å overholde fristen, må søknaden være komplett – altså at både skjemadelen og selve søknadsteksten må foreligge. Ikke minst må søknaden forholde seg til utlysningen, altså besvare oppgaven. Dette er minimumskravene for å komme til vurdering.

- Når søknaden er akseptert til behandling, vil søknaden bli evaluert etter kriterier for vitenskapelig kvalitet, relevans, potensielle virkninger av forskningsresultatene og prosjektdeltagernes gjennomføringsevne.

Innholdet

I søknadsfasen er det derfor viktig at det arbeides grundig for å sikre at alle kriteriene er oppfylt. Det handler både om det faglige innholdet og om de reelle elementene i samarbeidet mellom institusjonene - hvor mange euro på hver, hvor mange arbeidstimer på hver, hvem skal ha sekretariatet, hvem skal ha rettighetene til det ene og det andre, hvordan løse eventuelle tvistesaker og så videre.

For god gjennomføring av prosjektet er det for eksempel avgjørende at de ulike partnernes budsjettandel står i forhold til det faglige bidraget de skal yte. Budsjettarbeidet er derfor viktig, og må prioriteres i alle de samarbeidende institusjonene.

Skal man nå opp i konkurransen, må søknaden score høyt på alle kriteriene. Det er derfor lurt å bruke kriteriene som målestokk når søknaden skrives.

Dersom man blir innstilt, bør deltakerne allerede ha klart innholdet i en samarbeidsavtale. Den bør foreligge i ferdig stand før forhandlingene med Kommisjonen starter. Denne avtalen vil danne grunnlaget for det videre samarbeidet partene i mellom.

Én for alle - alle for én

Avtalen bør regulere potensielle konfliktpunkter, som hvordan beslutninger skal tas, hvordan uenighet mellom deltakerne skal løses, ansvar hvis noe går galt, eierskap og rett til bruk av prosjektets resultater. Formidling av prosjektets resultater, for eksempel gjennom publisering, er også et tema man bør bli være enige om, og regulere i samarbeidsavtalen.

- Det lønner seg å være tidlig ute med søknaden, sier Yngve Foss. - Det lønner seg å være tidlig ute med søknaden, sier Yngve Foss. Avtalen bør inneholde regler som sikrer at deltakerne følger opp og gjør sin del av arbeidet, og regler om hva som skjer hvis de ikke gjør sin del av arbeidet.

Husk: Overfor EU er deltakerne ansvarlige én for alle, alle for én, sier Foss, som gjerne vil fremholde følgende:

Hold selve siktemålet med prosjektet for øye! Har man et klart bilde av hensikten med forskningsprosjektet, vil man lettere kunne besvare ”oppgaveteksten”, sier Foss, som altså gjerne vil at folk ringer – men ikke for sent.
 

Skrevet av:
Gunnar Bolstad Spesialrådgiver +47 22 03 73 29 gb@forskningsradet.no
Publisert:
 13.09.2010
Sist oppdatert:
14.09.2010

Kontaktpersoner

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde