Gå direkte til innhold
 

Forskningsbudsjett og langtidsplan:

– Et sterkt forskningsbudsjett

Regjeringen foreslår at den offentlige finansieringen av forskningen skal tilsvare én prosent av BNP innen fem år. De foreslår også en betydelig vekst for verdensledende fagmiljøer, et kunnskapsbasert og konkurransedyktig næringsliv og internasjonalisering.

– Dette er et sterkt forskningsbudsjett. Vi må se dette offensive forslaget til statsbudsjett som et viktig første steg for å gjennomføre langtidsplanen for forskning som regjeringen også legger fram i dag, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Når regjeringen går inn for å bygge kvalitet i norsk forskning over tid vet vi at dette gir resultater, sier Arvid Hallen. (Foto: Sverre Jarild)

Kan bringe Norge i verdenstoppen

Regjeringens forskningsbudsjett innebærer en kraftig styrking av infrastruktur, internasjonalisering, næringsrettet forskning og verdensledende forskningsmiljøer. Dette er sentrale prioriteringer i Forskningsrådets eget budsjettforslag.

– Nå kan vi løfte Norge ytterligere som forskningsnasjon. Når regjeringen går inn for å bygge kvalitet i norsk forskning over tid vet vi at dette gir resultater. Denne uken har vi sett et tydelig eksempel på dette, gjennom nobelpristildelingen i medisin til hjerneforskerne May Britt Moser og Edvard Moser. Nobelprisvinnerne har fått gode rammevilkår og solid, forutsigbar og langsiktig finansiering, blant annet gjennom infrastruktur og ordningen med sentre for fremragende forskning. Et av målene da vi bygde opp senterordningen var faktisk en norsk nobelpris, utdyper Hallén.

Tydelige prioriteringer og måltall i langtidsplanen

Forskningsrådet har ventet med spenning på langtidsplanen som regjeringen også la fram i dag. Den er en tiårig prioriteringsplan for norsk forskning. 

– Regjeringens langtidsplan innebærer viktige tallfestede opptrappinger på viktige forskningsmål, sier Hallén.  Innen 2018 skal det finansieres en vekst på 500 stipendiater, og forskningsinfrastruktur skal styrkes med 400 millioner. Life Science-bygget ved Universitetet i Oslo og Ocean Space Center ved NTNU i Trondheim er sikret finansiering. Dessuten skal mobiliseringsstøtten til EU-forskning økes med 400 millioner kroner innen 2018.

­­Vi ser samtidig at de tematiske satsingsområdene i langtidsplanen i liten grad er prioritert i dette budsjettet, og at noen tematiske forskningsområder kuttes. Dette gjelder ikke minst klima og miljøforskningen, der det er store kunnskapsbehov. For å bygge sterke forskningsmiljøer på disse områdene, kreves også nasjonal innsats. Her har langtidsplanen imidlertid lagt grunnlag for opptrapping de neste årene. 

En milepæl

– Det er en milepæl å få den forutsigbarheten som langtidsplanen gir oss. Det gjør forskningen bedre.

Vi så etter klimaforliket at en forpliktende opptrappingsplan var svært gunstig for kvaliteten og omfanget på forskningen på miljøvennlig energi. Det har skapt store verdier for samfunnet. Langtidsplanen vil bli svært viktig i vårt arbeid for å løfte norsk forskning de neste ti årene, og vi har store forventninger til hva langtidsplanen vil utløse i forskningsmiljøene.

I tråd med Forskningsrådets prioriteringer

Totalt inneholder regjeringens forslag til forskningsbudsjett for 2015 en nominell vekstramme på 2,1 milliarder kroner, fra 27,9 milliarder til 30 milliarder kroner. I tillegg vil regjeringen styrke SkatteFUNN kraftig. Dette er i tråd med flere av Forskningsrådets viktigste satsingsforslag.

160 millioner kroner til tiltak for verdensledende fagmiljøer, fordelt slik:

  • 100 millioner til infrastruktur
  •  60 millioner til Fri prosjektstøtte

115 millioner kroner til økt norsk deltakelse i europeisk forskningssamarbeid, fordelt slik:

  • 85 millioner til STIM-EU
  • 30 millioner til posisjonering og annen EU-støtte

120 millioner kroner til å styrke forskning og innovasjonsevne i norsk næringsliv, fordelt slik:

  • 70 millioner til brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
  • 20 millioner til FORNY2020
  • 30 millioner til muliggjørende teknologier.

I tillegg styrkes rammene for SkatteFUNN vesentlig. Det er ventet at styrkingen av SkatteFUNN vil koste staten 120 millioner kroner.

Skrevet av:
Ingebjørg Aadland Seniorrådgiver iaa@forskningsradet.no
Publisert:
08.10.2014
Sist oppdatert:
09.02.2016