Vitenskapen bør inkludere urfolks kunnskap
Alle typer kunnskap bør tas i betraktning, og urfolks tradisjonelle kunnskap bør inkorporeres i vitenskapen, sa den norske professoren Ole Henrik Magga på den tredje dagen av IPY-OSC-konferansen.
- Tradisjonell kunnskap er en partner for vitenskapen, sa den tidligere sametingspresidenten og nåværende lederen for FNs permanente forum for urfolk under International Polar Year – Oslo Science Conference (IPY-OSC).
Ole Henrik Magga, Foto John Petter Reinertsen
Urfolk var et av temaene for konferansens tredje dag, og professor Magga innledet til debatt sammen med Sergej Kharyuchi, leder for interesseorganisasjonen Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON).
Brobygging
Ole Henrik Magga etterlyste bedre kommunikasjon og samarbeid mellom forskere og urfolk:
- Det er ikke en uoverstigelig kløft! Vitenskapen er jo i bunn og grunn ikke annet enn organisert sunn fornuft. Og lokalbefolkningen har førstehåndskunnskap om fisk, dyr, fugler, mark, snøforhold og så videre, sa Magga.
Maggas syn er at den tradisjonelle kunnskapen hos urfolk bør inkorporeres i vitenskapen.
- En positiv utvikling i Arktis forutsetter en gjensidig forståelse og respekt mellom folkene – urfolk og ikke-urfolk, la han til.
Et folk i fare
Sergej Kharyuchi understreket den sårbare posisjonen til urfolk i Arktis-området:
- De tradisjonelle aktivitetene til urfolkene i nord er direkte knyttet til det arktiske miljøet og dyrelivet. Som sådan har de alltid vært utsatt for fare.
Kharyuchi fortsatte: - I dag står urfolkene overfor problemene knyttet til klimaendring, som forstyrrer økosystemet i områdene deres. Urfolkenes forfedre har tilpasset seg de klimatiske forholdene i tusenvis av år. Vi må lære dette fra dem.
Klimaspådommer skal nå ut til alle verdenshjørner
Den norske diplomaten Jan Egeland presenterte et klimainitiativ fra FN om å kartlegge og prognostisere klimaendringene på kort og lang sikt og kommunisere dem til urfolk over hele verden.
Egeland, som er med og leder arbeidsgruppen for det globale rammeverket for klimatjenester (Global Framework for Climate Services), møtte flere representanter for urfolkenes organisasjoner og etterlyste forslag til hva slags informasjon arbeidsgruppen bør prioritere.
- Den skjeve fordelingen av informasjon er en av urettferdighetene i verden, sier Jan Egeland. Foto: John Petter Reinertsen
- Urfolkene vet hva slags informasjon de trenger for å ta de rette beslutningene, men de har ikke tilgang til denne informasjonen. Forskerne, på den annen side, sitter på mye informasjon, men vet ikke hva urfolkene trenger. Derfor må dere fortelle oss det, sa han.
Det var en svært sammensatt gruppe av journalister, forskere og urfolksrepresentanter som var til stede på pressekonferansen i lavvoen, og alle ble oppfordret til å komme med sine synspunkter.
Dessverre var informasjonen som hyppigst ble etterlyst av representantene som var til stede, 2-3 måneders prognoser. Dette er noe teknologien ennå ikke er i stand til å levere.
- Vi kan levere værvarsler og snøprognoser for inntil to uker framover, noe som kan være til stor nytte. Vi kan også lage årsprognoser og forutsi klimaet på lengre sikt, la oss si fem eller ti år, sa direktøren for Meteorologisk institutt, Anton Eliassen, som behørig noterte seg gjestenes tilbakemeldinger.
Et spørsmål om liv og død
Klimaprognoser er ikke en intellektuell øvelse, men kan tvert imot være et spørsmål om liv og død. Ofte er den største vanskeligheten å få formidlet informasjonen til dem som vil bli mest berørt.
Egeland nevnte flere eksempler: - En kanadisk jente fortalte meg at hun hadde mistet to venner i en drukningsulykke. Verken hun eller vennene hennes visste at isen i hjemtraktene deres var blitt farlig tynn. De gikk ut på isen som de alltid hadde gjort, og vennene hennes druknet, fortalte han.
Han nevnte også en situasjon i Afrika i 2005 der to sesonger uten regn hadde satt gjeterne i en alvorlig knipe: Skulle de beholde buskapen og gamble på at regnet ville komme neste sesong, eller skulle de selge dyrene med en gang? Forskerne var ikke kjent med vanskene deres, og klimaspådommene om enda en sesong uten regn nådde aldri fram til gjeterne. Både mennesker og dyr døde.
- Den skjeve fordelingen av informasjon er en av urettferdighetene i verden. Jo mer sårbar du er, jo mindre informert vil du sannsynligvis være, sa Egeland.
Behov for tverrfaglig forskning
For å forutsi klimaendringer i en verden som har sett dramatiske endringer i regnmønstre, stigende havnivå som truer med å legge hele øysamfunn under vann, global oppvarming og flere naturkatastrofer enn jorden har sett på hundre år, er det nødvendig med en tverrfaglig tilnærming.
Den tradisjonelle kunnskapen hos urfolk bør inkorporeres i vitenskapen, sier Ole Henrik Magga. Foto: John Petter Reinertsen
- Dessverre kan det være vanskelig å få forskere fra ulike felt til å kommunisere med hverandre.
I tillegg må urfolkene selv involveres; først og fremst med hensyn til hva slags informasjon de trenger, og dernest som aktive deltakere:
- Det er fullt mulig at lokalbefolkningen kan være en del av observasjonssystemet og samle inn data, sa direktøren for Meteorologisk institutt, Anton Eliassen.
Den tverrfaglige tilnærmingen til Det internasjonale polaråret (IPY) har hatt et enestående fokus på samfunnsvitenskap i tilknytning til urfolkene i den arktiske regionen.
- Disse gruppene har ikke bare vært gjenstand for forskning, de har blitt inkludert i forskningsprosessen og fått konkrete oppgaver. I flere geografiske områder har klimaendringene blitt observert og dokumentert av menneskene som bor der, sa lederen for den svenske IPY-komiteen da han ble spurt om hva som var de viktigste resultatene av Det internasjonale polaråret.
- Publisert:
- 11.06.2010
- Sist oppdatert:
- 15.06.2010
