Vitensentertilbudet vokser
Siste tiår har det skjedd en oppbygging av vitensentre i Norge som er uten make noe annet sted i verden. Viljen til å bygge opp regionale vitensentre imponerer våre nordiske kolleger på feltet.
Fra et arrangement på vitensenteret VilVite i Bergen. (Foto: Bjørn Erik Larsen/VilVite)
De ansvarlige for utviklingen av de regionale vitensentrene har stått på sent og tidlig. Private virksomheter har gitt rause gaver. Fylker og kommuner har fulgt opp med midler. Vi har sett det over nesten hele landet.
Kvart milliard fra private
Vitensentrene er i vinden. Her møtes sterkt regionalt engasjement, både fra offentlige myndigheter og regionalt næringsliv, med synlig vilje til å satse på naturvitenskap og teknologi.
Næringslivet og andre private sponsorer har bidratt med omtrent en kvart milliard kroner til bygging av regionale vitensentrene. Midler er også gitt til en rekke utstillinger.
– Om lag halvparten av midlene som er brukt for å reise nye vitensentre er slik kommet fra private, forteller Ragnhild Sohlberg. Hun er styreleder for Vitensenterprogrammet i Norges forskningsråd – og vitensenterentusiast.
Men også staten, flere fylker og kommuner har investert mye penger. Totalt dreier det seg om et tilsvarende beløp som det som er gitt fra private.
Slik har de fleste regionene i Norge nå fått sitt “eget” vitensenter. Med åpning av nye og tidsmessige lokaler for vitensentrene i Tromsø og Sarpsborg, vil det nå i 2011 være syv fullverdige regionale vitensentre i Norge. I løpet av 2012 følger også Grenland etter med nytt bygg i Porsgrunn.
Ragnhild Sohlberg er styreleder for Vitensenterprogrammet i Forskningsrådet. (Foto: Privat)
100 millioner fra Hydro
– Vitensenteret VilVite i Bergen fikk 100 millioner kroner av Hydro i forbindelse med bedriftens 100-års jubileum i 2005. Se på hva de har fått til der! sier Sohlberg.
– En tilsvarende utvikling har det vært i Rogaland, som for få år siden kunne åpne Vitenfabrikken i Sandnes. I år skal det åpnes nye vitensenterbygg i Tromsø og Sarpsborg.
Det nye senteret i Sarpsborg har et totalbudsjett på 170 millioner kroner. Næringslivet i Østfold har gitt 55 millioner til nybygget.
– Oppslutningen om de nye sentrene vi får nå har vært helt fantastisk, roser Sohlberg.
Programmet hun leder i Forskningsrådet samler de åtte sentrene som har status som “regionale vitensentre” og er nylig blitt forlenget til 2014. I det nye programstyret har Sohlberg fått med seg sterke navn i norsk og nordisk vitensentersammenheng.
Norsk modell
Norges modell for utvikling og drift av regionale vitensentre er spesiell sammenliknet med de andre nordiske landene.
I Danmark er det meste av vitensenteraktiviteten konsentrert om det store Experimentarium i København. Finland har gjort et lignende valg, der dreier det meste seg om det store vitensenteret Heureka. Sverige har på sin side satset på en helt annen løsning, med mange uavhengige vitensentre.
– Norge er alene om å ha et program for målrettet utvikling av et begrenset antall regionale vitensentre. Programmet finansieres av Kunnskapsdepartementet, og ansvaret for gjennomføring har departementet lagt til Forskningsrådet.
Vitensenterprogrammet i Forskningsrådet ble sommeren 2009 evaluert av et ekspertpanel. Utfallet av evalueringen var positiv. Den konkluderte blant annet med at programmet i Forskningsrådet har bidratt til – på bemerkelsesverdig kort tid – å bygge opp et landsdekkende regionalt nettverk av vitensentre i Norge.
Fungerer bra
Dagens strategi for utvikling av regionale vitensentre i Norge har etter Sohlbergs oppfatning vist seg å fungere bra:
– Vi har gitt regionene full frihet til å utvikle lokale løsninger. På den måten får vi stor glede av det engasjementet som finnes der. Det forventes imidlertid at regionen bidrar i betydelig grad til finansiering av driften. Samtidig har vi i programstyret i Forskningsrådet en samlet fagkompetanse med godt overblikk. Programstyret følger utviklingen gjennom årlige høringer i tilknytning til styrets fordeling av den statlige driftsstøtten.
Også problemer
Men som leder av Vitensenterprogrammet i Forskningsrådet ser Sohlberg også noen problemer.
Økt interesse for og rekruttering til det som kalles MNT-fagene (matematikk, naturfag og teknologi) blant barn og unge er det aller viktigste målet med vitensentersatsingen.
Nær 600 000 personer besøkte et norsk vitensenter i 2010. (Foto: Shutterstock)
– Har vi for lite penger til den daglige drift av vitensentrene, klarer vi ikke å fylle sentrene med virksomhet som kan støtte opp om dette målet. Det er for eksempel behov for flere fagfolk med kompetanse i interaktiv formidling, og eksisterende utstillinger og læringstilbud må fornyes kontinuerlig.
– Med utilstrekkelig driftsstøtte ser vi at sentrene dreier sitt tilbud mer mot voksnes møter og konferansevirksomhet, for å tjene penger til driften. Det kan være vel og bra. Men vi frykter at dette går på bekostning av det som var ment å være hovedaktiviteten ved sentrene.
– Får vi ikke økte driftsmidler, vil det bli enda mer møtevirksomhet for voksne, på bekostning av sentrene som læringsarena for barn og unge i skolen, og som et sted lærerne kan bruke, advarer Sohlberg.
Skal vitensentrene bli besøkt av folk flest, kan heller ikke inngangspengene være for høye.
Driftsmidler
Det betyr at driften aldri kan bli selvfinansiert, mener programstyrelederen.
Når bedrifter, fylker og kommuner har stilt opp for de nye vitensentrene, har det vært med en klar forventning om at staten ville bidra til driften, slår hun fast. Denne forventningen er blitt forsterket av utsagn fra både kunnskapsministre og rikspolitikere som har vært på vitensenterbesøk.
– Nye vitensentre er flott. Sentrene som i nær framtid skal åpnes i Tromsø og Sarpsborg ønsker vi hjertelig velkommen. Men skal vi ha noe å vise fram i de sentrene vi nå har, må både storting og departement sørge for nok driftsmidler, understreker programstyrelederen.
Nå i 2011 gir Kunnskapsdepartementet 23 millioner kroner til drift av vitensentrene. Dette er omtrent nullvekst i forhold til de to forgående år, konstaterer Sohlberg.
Erfaringen både fra Norge og andre land er at en robust økonomi ved vitensentre og museer i praksis krever at staten bidrar med omtrent 1/3 av de årlige driftsutgiftene, litt avhengig av størrelsen på det enkelte vitensenter. Med åtte vitensentre i full aktivitet svarer dette til en statlig driftsstøtte på ca. 45 millioner kroner i året.
– Forskningsrådet er tydelige på at disse pengene må til for at de regionale vitensentrene skal lykkes, sier Sohlberg.
| Kolonne 1 | Kolonne 2 |
|
Sentrene i 2011
Sentrene framover
|
Vitensentrene Satsingen på regionale vitensentre i Norge tok av i 2003. Da fantes det tre slike sentre i drift. I løpet av 2011 vil 7 av 8 sentre i Vitensenterprogrammet i Forskningsrådet ha kommet i normal drift Disse sentrene har status som “regionale vitensentre”. De ligger i Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø, Sarpsborg, Gjøvik og Rogaland (Kvia og Sandnes). Vitensenteret i Grenland mangler foreløpig “et sted å være”, men vil trolig flytte inn i eget bygg i løpet av 2012. Besøkstallet ved de regionale vitensentrene var i 2010 på nær 600.000. Omtrent 30 % av alle disse besøkene var organiserte skolebesøk. Vitensentrene synes sjelden i riksmedia. Men de regionale vitensentrene er desto mer til stede i lokalmediene. Hele tiden skjer det mye rundt vitensentrene. |
- Publisert:
- 05.04.2011
- Sist oppdatert:
- 05.04.2011
Andre nettsider
Kontaktpersoner
- Torstein Pedersen Spesialrådgiver 22 03 73 63 tp@forskningsradet.no
