Solheim utfordret kunnskapsmiljøene:
Vil vite mer om nye miljøgifter
Miljøvernminister Erik Solheim vil at Norge skal spille en aktivistrolle for bedre internasjonal kjemikalieregulering. Men da må han vite mer om hormonhermere, cocktaileffekter og miljøkonsekvensene av nano-produkter.
- Miljøgifter er en global utfordring, understreket Erik Solheim. (Foto: John Petter Reinertsen)
I sitt åpningsforedrag under den store Miljøgiftkonferansen i regi av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Norges forskningsråd onsdag, utfordret Solheim kunnskapsmiljøene til å få fram mer dokumentasjon om nye miljøgifttrusler.
Hormonhermere
– Miljøgifter er en global utfordring, og vi trenger internasjonale regler. Norge skal gå foran og lansere forslag om strengere regulering av miljøskadelige stoffer, sa Solheim.
– For å få gjennomslag i EU og andre viktige fora er vi avhengige av grundig faglig dokumentasjon som andre land vil høre på.
Han pekte på tre forskningsområder spesielt, hvor han utfordret kunnskapsmiljøene til økt innsats:
– Vi trenger mer forskning på cocktaileffekter, for å forstå bedre hvordan ulike miljøgifter virker sammen. Vi trenger mer kunnskap om miljøeffektene av nano-produkter, og vi trenger å vite mer om hormonforstyrrende stoffer, sa Solheim.
- Vi må forhindre at miljøgiftene slipper ut i miljøet, sa Ellen Hambro. (Foto: John Petter Reinertsen)
Kraftig nedgang i norske utslipp
Flere hundre konferansedeltakere fra forskning, næringsliv og forvaltning fikk se en fornøyd miljøvernminister ta imot en fersk statusraport om utslipp av miljøgifter fra Klif-direktør Ellen Hambro.
– Vi ser over 50 prosent reduksjon i utslippene av de aller fleste prioriterte miljøgiftene. For noen av stoffene er nedgangen mye større. Resultatene på dette området er fullstendig avhengig av kunnskap, sa Hambro.
– Vi vet at det er koster veldig mye mer å forsøke å rydde opp i et miljøgiftproblem etter at stoffene er sluppet ut, enn det koster å forhindre at stoffene havner i miljøet i første omgang. Men det krever hurtig kunnskapsproduksjon. Vi må være tidlig ute for å kartlegge helse- og miljøeffekter av nye stoffer om vi skal lykkes i å komme i forkant av utviklingen, påpekte hun.
Lavere utslipp betyr ikke alltid nedgang i miljøet
Selv om de norske utslippene av mange prioriterte miljøgifter går ned, betyr ikke det nødvendigvis at giftnivåene i miljøet faller i våre områder. For eksempel ser forskerne økte konsentrasjoner av kvikksølv i mange dyr høyt i næringskjeden i Arktis. Det er også målt atskillig høyere nivåer av kvikksølv i abbor i norske innsjøer nå enn for 20 år siden – selv om de norske utslippene har gått ned.
– Vi vet at stoffer som kvikksølv fraktes mot Arktis med vær og havstrømmer. Utviklingen i de arktiske områdene fungerer som en indikator på global spredning av kvikksølv. Det å følge nøye med på utviklingen i Arktis vil fortsatt være en prioritert oppgave for norsk miljøgiftforskning, sa Forskningsrådets direktør Arvid Hallén på konferansen.
- Målet er å løse problemet, sa Arvid Hallén. (Foto: John Petter Reinertsen)
Vil også forske på løsninger
Men vi trenger mer enn forskning som beskriver situasjonen, mente Hallén.
For eksempel vil utvikling av miljøteknologi, som er et av de temaene Forskningsrådet prioriterer i sitt innspill til statsbudsjettet for 2013, være viktig både for å hindre spredning av miljøgifter og rydde opp i forurenset masse, og for å redusere bruken av miljøgifter.
– Målet er ikke bare å forstå et problem, men å løse det. I tillegg til naturvitenskapelig forskning, trengs forskning på tiltak og løsninger, sa Hallén.
Han viste også til at Forskningsrådet for tiden arbeider med innspill til den neste forskningsmeldingen.
– Vi vil gjerne samarbeide med Klif og Miljøverndepartementet for å få større oppmerksomhet om miljøgifttemaet i den nye forskningsmedlingen, sa Hallén med klar adresse til Solheim.
Strategisk samarbeid må styrkes
Administrerende direktør Kari Nygaard i Norsk insititutt for luftforskning (NILU) stilte også spørsmålet om hvordan forskning kan bidra til målrettet utfasing av de verste stoffene.
Hun viste til en offentlig utredning fra 2010; Et Norge uten miljøgifter (NOU 2010:9), som anbefalte mer ressurser til forskning. Her ble det anbefalt å styrke forskningen både på tilstanden og omkring tiltak og virkemidler – samtidig som det strategiske samarbeidet mellom forskere, myndigheter og næringsliv må styrkes.
Kari Nygård ønsker mer strategisk samarbeid. (Foto: NILU)
– Behovet for strategisk samarbeid er fortsatt stort, sa NILU-direktøren. Som eksempel viste hun til ønsket om å forske mer på miljøvirkningene av nano-produkter, som både politikere, forvaltning og forskere gjerne peker på som et område verdt å prioritere.– Men i Forskningsrådets program NANOMAT er det ikke satt i gang nye prosjekter på miljøeffekter av nano-produkter siden 2008, påpekte hun.
Hun viste også til at det bare er plass til noen få nye prosjeter om miljøgifter innenfor de aktuelle programmene i Forskningsrådet hvert år. Samtidig er det svært vanskelig å nå opp innenfor ordningen for fri prosjektstøtte.
– Etter min oppfatning ligger ting nå til rette for et eget, koordinert miljøgiftprogram, sa Nygaard.
Mange virkemidler
Forskningsrådets innsats på temaet miljøgifter kan anslås til i underkant av 150 millioner årlig og er fordelt på en rekke ordninger og programmer. Avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådets avdeling for miljø og marine ressurser, åpnet parallellsesjonen om kunnskapsbehov med å gå gjennom de aktuelle virkemidlene som finansierer forskning om miljøgifter.
De mest aktuelle programmene er
- Miljø 2015
- Havet og kysten
- Miljøpåvirkning og helse (før Miljø, gener og helse)
- Norklima
- BIA (Se egen sak om BIA-prosjekt: Regelverk gir ny maling)
- Polarforskning
- NANOMAT/Nano 2021
Forskningsrådets Christina Abildgaard i samtale med innlederne Lars Otto Reiersen (t.v.) og Jon Øyvind Odland. (Foto: Anne Ditlefsen)
Miljøgiftsforskning finansieres også via fri prosjektstøtte, infrastruktur og basisfinansiering av forskningsinstitutter.
Nanoprodukter ble viet stor oppmerksomhet av flere foredragsholdere. Abildgaard poengterte at det nye programmet Nano 2021 (avløser NANOMAT som ble avsluttet i 2011) vil ha høyere andel forskning på helse, miljø og sikkerhet enn det første nanoprogrammet hadde.
– Det er all grunn til å være særlig bekymret for det vi ikke ser, sa Christina Abildgaard.
Kompliserte helsevurderinger
Det gjelder ikke minst befolkningen i arktiske områder som er spesielt utsatt for langlivede miljøgifter som kvikksølv, PCB, DDE og bromerte flammehemmere, selv om utslippene forekommer i befolkningstette områder lenger sør.
Jon Øyvind Odland, professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitet i Tromsø, presenterte en oversikt over miljøgifter og helseeffekter, med hovedvekt på situasjonen i Arktis.
– At dette har betydning for helsen er ikke noe framtidsbilde. Flere studier viser at befolkningen i arktiske områder kan ha helsefarlige nivåer av miljøgifter i kroppen, sa Odland og viste til at ulike miljøgifter er assosiert med forstyrret hjerneutvikling, svekket immunforsvar, virkninger på forplantningsevnen og økt risiko for kreft.
– Vi vet at fostre og små barn er spesielt utsatt. Vi vet også at nyfødte blir eksponert gjennom morsmelk, fordi giftstoffer lagret i mødrenes kropp skilles ut i melken. Men det er likevel krevende å drive forskning for å få fram relevant informasjon, påpekte Odland.
Som eksempler trakk han fram at de høye giftnivåene ofte opptrer i områder med lav befolkningskonsentrasjon, slik at det gjerne er få deltakere i studiene. Analysene er kostbare, effektene er generelt vanskelige å måle, og det er vanskelig å peke ut hvilket stoff som er ansvarlig for de endringene man ser – siden folk i alle fall eksponeres for en cocktail av ulike miljøgifter og deres nedbrytingsprodukter.
Brystmelkstudier er også krevende av flere grunner; fordi det ikke finnes noen standardisert målemetodikk, fordi brystmelk varierer enormt i innhold, og fordi det kan være en kompliserende faktor også for forskningen at fordelene ved amming oppveier ulempene.
Råd må tilpasses
– I helsevesenet bør vi se kontaminanter (miljøgifter) i sammenheng med og integrert i annet helsearbeid. Det kan være avgjørende viktig å få ned inntaket av mat med høyt miljøgiftinnhold. Men vi har også sett at råd om å unngå tradisjonell mat som sel- eller hvalkjøtt, har ført folk i urbefolkningsgrupper over på helsefarlig fast food og ferdigmat. Hvis man ikke tilpasser råd og strategier til lokale forhold, kan man gjøre mer skade enn gagn, sa Jon Øyvind Odland.
Miljøgiftkonferansen 2012 var mer enn fulltegnet og ble også overført via nett-tv. (Foto: John Petter Reinertsen)
- Publisert:
- 19.01.2012
- Sist oppdatert:
- 23.03.2012
