Vil justere retningslinjene for basisfinansiering

Systemet for basisfinansiering av norske forskningsinstitusjoner ble nylig evaluert etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Damvad Norge, som har gjennomført evalueringen, mener at finansieringssystemet har fungert godt, men anbefaler at det forenkles betraktelig.

- Forskningsrådet foreslår en større vekting av instituttenes rolle som leverandører av oppdragsforskning, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådets Divisjon for vitenskap. (Foto: Sverre Jarild) – Basisfinansieringssystemet som ble innført i 2009 har bidratt til å styrke instituttsektoren som en leverandør av forskning av høy kvalitet. Likevel peker evalueringen på en rekke forbedringspunkter. Forskningsrådet støtter flere av forslagene, men foreslår at systemet skal ha en større vekting av instituttenes rolle som leverandører av oppdragsforskning, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådets Divisjon for vitenskap.

Nedenfor er noen av Forskningsrådets forslag til endringer i basisfinansieringen for forskningsinstituttene. Anbefalingene ble oversendt Kunnskapsdepartementet den 12. desember.

Vil ikke avvikle SIS

I dag er det 51 forskningsinstitutter som får basisfinansiering gjennom Forskningsrådet.

Basisfinansieringen består av en grunnbevilgning og strategiske instituttsatsinger (SIS). Ordningen med strategiske instituttsatsinger er foreløpig bare innført for miljøinstituttene. Merverdien av SIS er liten, og ordningen bør avvikles, i følge evalueringen.

Kunnskapsutvikling innenfor tematisk prioriterte forskingsfelt kan ivaretas på andre måter, for eksempel gjennom Forskningsrådets programmer og gjennom oppdragsforskning. Forskningsrådet støtter argumentasjonen, men vil likevel la det være opp til hvert enkelt sektordepartement å bruke SIS-ordningen.

Forskningsrådet anbefaler at SIS-ordningen brukes mer strategisk – på nasjonalt prioriterte områder og som supplement til Forskningsrådets programmer.

Bør øke resultatbasert del

Grunnbevilgningen i basisfinansieringen består av en fast del og en resultatbasert del. Hvor stor del som skal være resultatbasert, fastsettes hvert år i statsbudsjettet.

Andelen varierer for de ulike instituttgruppene. Denne andelen bør økes for å styrke insentivene i systemet, mener Forskningsrådet, og foreslår at 10 prosent av basisfinansieringen gjøres resultatbasert for alle instituttgruppene.

Færre indikatorer

Den resultatbaserte delen beregnes i dag på bakgrunn av seks indikatorer:

Vitenskapelig publisering, avlagte doktorgrader, bistillinger med universitets- og høgskolesektoren, nasjonale oppdragsinntekter, inntekter fra Norges forskningsråd og internasjonale inntekter.

De økonomiske incentivene i systemet er svake, men de har likevel resultert i atferdsendringer, i følge evalueringen.

Forskningsrådet støtter forslaget om å beholde indikatoren for vitenskapelig publisering og indikatoren for doktorgrader.

Rådet støtter også forslaget om å forenkle systemet ved å fjerne indikatoren for bistillinger. Forskningsrådet er også enig i å videreføre internasjonale inntekter som indikator.

Forskningsrådet støtter ikke forslaget om å fjerne inntekter fra Forskningsrådet som en resultatindikator.

– Inntekter fra Forskningsrådet gir en viktig pekepinn på om instituttenes forskningsvirksomhet er i tråd med Forskningsrådet og myndighetenes strategiske og forskningspolitiske prioriteringer. Konkurransen om Forskningsrådets midler er meget hard. Derfor er inntekter fra Forskningsrådet en indikator på både kvalitet og relevans, mener Forskingsrådet.

Legger mer vekt på oppdragsforskning

I formelen for hvordan instituttenes basisfinansiering regnes ut, inngår en såkalt relevanskomponent. I det store bildet er effekten av denne komponenten forsvinnende liten.

I følge evalueringen fungerer relevanskomponenten i praksis som en dobbeltpremiering, og det er til dels store administrative kostander knyttet til den. Forskningsrådet mener imidlertid at denne komponenten er prinsipielt viktig og argumenterer for å beholde den.

Forskningsrådet foreslår en endret og forenklet relevanskomponent, utelukkende beregnet utfra forskningsinstituttenes oppdragsinntekter. Det vil være et tydelig signal om at oppdragsforskning for privat næringsliv og offentlig sektor skal være en prioritert oppgave for instituttene.

– Forskningsrådet er enig i at det fortsatt skal være en kriteriebasert basisbevilgning. Når kriteriene for basisbevilgningen først er satt, bør forskningsinstituttenes basisfinansiering på sikt fordeles ut fra det enkeltes institutts evne til å levere på de ulike kriteriene. En relevanskomponent beregnet utfra instituttenes oppdragsinntekter vil bidra til det, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg.

Minstekrav til nye forskningsinstitutter

Evalueringen av basisfinansieringssystemet pekte også på at det er nødvendig å justere kriteriene for hvilke forskningsinstitutter som skal omfattes av ordningen.

I evalueringsrapporten anbefales det å definere visse minstekrav for å få rett til basisbevilgning, for eksempel at et institutt må ha minimum 15 forskerårsverk. Hvert tredje år bør det vurderes om forskningsinstituttene som er innenfor ordningen fortsatt oppfyller kriteriene for basisfinansiering.

Forskningsrådet støtter forslaget om å sette visse minimumskrav til nye institutter. Samtidig understreker Forskningsrådet at nye institutter bare kan innlemmes i ordningen etter en forskningspolitisk vurdering. En forutsetning må være at finansiering av basisbevilgning er på plass. Det må arbeides videre for å utvikle minstekrav som instituttene må innfri for å være med i basisfinansieringsordningen.