NORGLOBAL:
Vil ha relevant utviklingsforskning
Både forskere og myndigheter er opptatt av at utviklingsforskningen skal være relevant for politikkutformingen. Dette var ett av de sentrale temaene på formidlingsseminaret til programmet NORGLOBAL 9. mars.
Avdelingsdirektør i Forskningsrådet Jesper W. Simonsen innledet seminaret med å minne om Forskningsmeldingen ”Klima for forskning”, der globale utfordringer har fått sentral oppmerksomhet på en helt annen måte enn i den forrige meldingen.
- Det første ordet i kapitlet om globale utfordringer er fattigdom, påpekte Simonsen.
- Vi trenger ressurser til å utvikle forskning som fører til utvikling, sa Jomo Kwame Sundaram. (Foto: Karin Totland)
Om lag 70 personer fra forskning og forvaltning var møtt frem til seminaret for å dele prosjektresultater og diskutere strategier for den videre utviklingsforskningen.
Trenger kritisk forskning
Jomo Kwame Sundaram fra FN (Department of Economic and Social Affairs (DESA)) ga et solid bakteppe til diskusjonen med sitt foredrag om kriser, utviklingsøkonomi og fattigdom. Han rettet særlig fokus på definisjonen av fattigdom, og viste hvordan denne kan påvirke hvilken politikk vi får.
- Ulike økonomiske definisjoner gir ulike tall på antall og fordeling av fattige i verden, og kan gi et galt bilde på hvilken vei utviklingen egentlig går, forklarte han, og viste samtidig en rekke indikatorer på at den globale ulikheten har økt.
Jomo KS understreket at det er viktig å sikre at forskningen er kritisk og ikke bare brukes til å bekrefte et ståsted.
- Forskning blir brukt til å legitimere politikk, og vi trenger ressurser til å utvikle forskning som faktisk fører til utvikling, konkluderte han.
God tematisk bredde
Professor Uma Kothari fra universitetet i Manchester trakk frem tematisk og geografisk bredde blant de faktorene som NORGLOBAL programmet har lykkes godt med.
Professor Kothari understreket behovet for nysgjerrighetsdrevet forskning som vi ikke vet hva vil føre til. (Foto: Karin Totland)
NORGLOBAL skal styrke norsk forskning om og med land i Sør, og inkluderer forskning fra det tidligere programmet POVPEACE (Fattigdom og fred) i tillegg til en rekke andre aktiviteter. Programmet har i dag over 50 løpende prosjekter.
De mer enn 20 prosjektene som ble presentert på seminaret spenner fra etikk og menneskerettigheter til konflikter i etterkrigsområder, og omfatter lokale studier i nærmere 40 land. Presentasjonene var organisert i korte tematiske paneler og prosjektlederne ble utfordret av representanter fra NORGLOBALs programstyre.
- Vi ser ofte at finansiører favoriserer visse land, men i disse prosjektene er det et vidt spenn både tematisk og geografisk, sa Kothari.
Trenger nysgjerrighet
Kothari påpekte også at prosjektene er godt koblet til overordnet politikkutforming.
Blant forbedringsområdene nevnte Kothari at forskningen kan bli mer kritisk og utfordre den tradisjonelle tankegangen i større grad. Hun understreket også behovet for nysgjerrighetsdrevet forskning som vi ikke vet hva vil føre til.
- Alle finansieringsinstitusjoner bør sette av en sum til denne type forskning. Hvis vi ikke gjør det, ender vi opp med at all forskning bare bekrefter den rådende forskningsagendaen, advarte hun.
Ja takk, begge deler
Ragnhild Dybdahl fra NORAD fulgte opp diskusjonen om hvorvidt relevans eller nysgjerrighet bør være drivere i utviklingsforskningen.
- Vi trenger både nysgjerrighetsdrevet forskning og forskning som kan brukes i politikkutformingen, sa Dybdahl. (Foto: Line Spongsveen/NORAD)
- Jeg er enig i at vi trenger nysgjerrighetsdrevet forskning, samtidig som vi trenger forskning som kan brukes i politikkutformingen. Det som forbinder de to, er at forskningen må være av høy kvalitet, sa Dybdahl.
Dybdahl bekreftet at forskningen i programmet er bredt sammensatt. Hun sammenlignet forskningstemaene med temaene i aktuelle politikkdokumenter, og viste at disse stemte godt overens.
Resultatene må tas i bruk
Dybdahl understreket at Utenriksdepartementet og NORAD må bli bedre til å bruke forskningsresultatene systematisk, og til å samarbeide med forskere.
Dette punktet ble utdypet av Asbjørn Løvbræk fra NORAD, som rettet fokus mot samarbeidsformer mellom myndigheter og forskere.
- Vi har en tendens til å bruke forskerne mer enn forskningsresultatene, sa han, og henviste til uformelle samarbeid og hjelp til utarbeiding av politiske dokumenter.
Løvbræk minnet også om at resultater som avkrefter den rådende politikken er like relevante som de som bekrefter den.
- Det er viktig at politikkutforming skjer i dialog med kunnskapsrike mennesker, sa Wiig. (Foto: Karin Totland)
Godt samarbeid viktig
Ekspedisjonssjef Aud Marit Wiig i Avdeling for regionale spørsmål og utvikling i UD var opptatt av at politikkutformingen skjer på grunnlag av den store kunnskapsbasen som forskerne utgjør.
- Departementet bruker mer enn 1 milliard kroner i året på forskning, og dette er et viktig område for oss, sa Wiig.
- Vi har ulike former for samarbeid med forskningsmiljøene, og alle er viktige, sa Wiig. – Vi trenger hjelp av forskere til å presentere sine resultater og til å hjelpe oss å lage spesifikke studier og rapporter, utdypet hun.
– Jeg mener det må være en god ting at politikkutforming skjer i dialog med kunnskapsrike mennesker, sa Wiig avslutningsvis.
- Publisert:
- 12.03.2010
- Sist oppdatert:
- 12.03.2010
Se også
Kontaktpersoner
- Inger-Ann Ulstein Avdelingsdirektør +47 22 03 73 43 iau@forskningsradet.no
- Åse Marit Kristiansen Rådgiver 22 03 70 17 amk@forskningsradet.no
- Jan Monteverde Haakonsen Spesialrådgiver +47 22 03 72 54 jha@forskningsradet.no
