Gå direkte til innhold
 

Viktig å forske på torsk nå

Til tross for krisen i torskeoppdrett, satser Forskningsrådet 21 millioner kroner på forskning på torskelarver. – Riktig satset til rett tid, mener professor Ivar Rønnestad.

Ivar Rønnestad Professor Ivar Rønnestad leder CODE-plattformen. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen) Hele ni norske forskningsinstitusjoner og flere internasjonale forskermiljøer samarbeider på kunnskapsplattformen CODE (Cod Development).

De søker blant annet å forstå de grunnleggende biologiske prosessene som ligger bak utvikling av robuste fiskelarver av høy kvalitet.

Forsker på bred front

– Vi vet blant annet at fôr av naturlig dyreplankton gir bedre vekst, utvikling og kvalitet hos torskelarven enn rotatorier og Artemia. Vi vil gjerne forstå hvorfor, sier Ivar Rønnestad ved Universitetet i Bergen. Han koordinerer det omfattende forskningssamarbeidet.

– Dette er en sammensatt problemstilling. Både ernæring og miljøfaktorer påvirker fiskelarvens biologi og utvikling. Gjennom CODE-plattformen har vi nå muligheten til å gå inn og analysere på bred front, helt fra det grunnleggende molekylære til de store og sammensatte fysiologiske prosessene, sier han.

Ett av CODE-plattformens mål er å finne fram til de viktigste faktorene for å få til torskeyngel av høy kvalitet. Like viktig er det å utelukke faktorer som ikke har vesentlig betydning for larveutviklingen. Kunnskapen kan senere brukes til å optimalisere fôr og miljøbetingelser for yngelprodusentene.

Større enn arten

– Men hvorfor satse millioner på denne typen forskning, med dagens økonomiske problemer for norsk torskeoppdrett?

– Norge har gjennom mange år utviklet høy kompetanse på marine fiskelarver. Det er fort gjort å miste denne kunnskapsbasen i dårlige tider. CODE er et bidrag til å bevare og videreutvikle kunnskap, som har betydning langt utover torskeoppdrett, mener Rønnestad.

Han peker blant annet på framveksten av leppefiskoppdrett. Denne drar direkte nytte av marinfisk-kompetansen som i stor grad er bygget opp rundt atlantisk torsk, med viktige bidrag fra både kveite og piggvar. Det samme vil gjelde andre, nye marine oppdrettsarter.
 

4 dager gammel torskelarve Kunnskapsplattformen CODE (Cod Development) bidrar til økt forståelse av de grunnleggende biologiske prosessene som ligger bak utvikling av robuste fiskelarver av høy kvalitet. Kunnskapen kan overføres til andre marine kaldtvannsarter. (Foto: Julie Skadal, Institutt for biologi, UiB)


Modelltorsk

– Vi finner mange tilsvarende problemstillinger og utfordringer som ved torsk også hos andre marine arter. Fordi torsken er en viktig økonomisk art i Nord-Atlanteren, har vi forsket på den lenge. Vi kan mye om den. Dessuten har vi sekvensert hele torskegenomet. Det er en kunnskapsbase vi er forpliktet til å utnytte godt, sier professoren i marin utviklingsbiologi. 

Sammen med nye analytiske metoder og eksperimentelle forsøk gir den nye informasjonen om genomet forskerne enorme muligheter til virkelig å gå inn i dybden for å forstå utviklingsprosessene hos torsk.

– Alt dette gjør torsken egnet som modellfisk for forskerne, påpeker Rønnestad.

– Det finnes en rekke modellfisker i dag, både ferskvanns- og saltvannsfisk. De fleste marine modellfiskartene er imidlertid varmtvannsarter. Den omfattende kunnskapsbasen vi nå bygger opp rundt torsk i CODE, kan vi overføre til andre kaldtvannsarter, sier Rønnestad.
 

To torskelarver Bildet viser forskjellen i utvikling av torskelarver 45 dager etter klekking, basert på fôring med rotatorier (øverst) og copepoder (naturlig zooplankton) nederst. (Foto: Ørjan Karlsen, Havforskningsinstituttet)


Ser på langtidseffekter

CODE-plattformen har også gått grundig til verks når det gjelder miljøets påvirkning på torskelarvene. Det er allerede godt kjent at temperatur har stor betydning for torskelarvens utvikling. CODE dokumenterer vekst og utvikling ved både høye og lave temperaturer, og hvilke biologiske prosesser temperaturendringene utløser inne i torskelarven.

– Forskningsresultatene bidrar til en bedre, grunnleggende forståelse for hvilke miljøer som er de beste oppvekstområdene for villtorsken. Det er nyttig kunnskap for forvaltningen, fastslår Rønnestad.

CODE er også opptatt av hvordan klimaendringer kan påvirke den atlantiske torsken. I siste del av prosjektperioden starter forskerne opp epigenetiske studier for å se på langtidseffekter av temperaturendringer og ulike ernæringsregimer.

– Gjennom CODE aler vi opp grupper av torsk under svært ulike regimer. Denne fisken følger vi nå helt fram til kjønnsmodning og gjennom gyting. Da vil vi forhåpentligvis kunne si noe om hvilke langtidseffekter temperaturforhold og fôr gir, sier Rønnestad.

Unikt samarbeid

Sjelden har så mange forskningsmiljøer samarbeidet innen havbruksforskning som i CODE. De ni norske institusjonene, og de internasjonale partnerne, har etter hvert funnet fram til samarbeidsmåter som fungerer i praksis.

– Den fysiske distansen mellom oss er en av utfordringene, men vi har funnet løsninger. Hvorvidt CODE-samarbeidene videreføres, vil nok avhenge av resultatene fra de enkelte arbeidspakkene. Vi vil oppfordre til fortsatt samarbeid der vi ser det er mulig. Allerede nå ser vi mye spennende i datamaterialet vi er i ferd med å opparbeide.

Ut over våren 2013 vil en mengde av disse resultatene bli formidlet på nasjonale og internasjonale fagmøter og også bli publisert i fagtidsskrifter.

– Det er resultater som vi har høye forventninger til selv, sier Rønnestad og understreker at de også vil prioritere formidling til oppdrettere av marin fisk.
 

Fakta om Cod Development (CODE)

CODE er en nasjonal kunnskapsplattform for forskning på tidlige stadier av atlantisk torsk. Plattformen skal bidra til mer kunnskap og økt forståelse av utviklingsprosessene hos torsk, forstå hvordan miljømessige endringer påvirker denne utviklingen, og bidra til å styrke torskeoppdrett.

  • Prosjektperiode: 2010-2013   
  • Finansiering fra Forskningsrådet: 21 millioner kroner 
  • Prosjektleder: Ivar Rønnestad, Universitetet i Bergen (UiB) 
  • Forskningspartnere: Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Nofima, SINTEF Fiskeri og havbruk, Norges tekniske og naturvitenskapelige universitet (NTNU), Uni Research, Universitetet i Tromsø (UiT), Universitetet i Nordland (UiN)

 

Skrevet av:
Torkil Marsdal Hanssen
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 21.02.2013
Sist oppdatert:
21.02.2013