Opptrappingsplanen er evaluert:
Vellykkede organisatoriske og økonomiske grep
Øremerkede statlige midler og desentralisering har ført til at stadig flere psykisk syke behandles i sitt nærmiljø. Men det er grenser for kommunenes kapasitet og kompetanse, mener forskerne som har evaluert Opptrappingsplanen for psykisk helse.
- Den betydelige omstruktureringen av det psykiske helsearbeidet, og de økte øremerkede bevilgningene over den siste tiårsperioden har ført til et vesentlig utvidet tilbud for de psykisk syke, og til at flere behandles i sitt nærmiljø, sa assisterende direktør Randi Søgnen i sitt foredrag da evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse, som Norges forskningsråd har hatt ansvaret for, ble presentert den 17. juni. Rapporten reiser imidlertid spørsmålet om hvor langt desentraliseringen bør gå.
Behandles i nærmiljøet
Behandlingen av psykisk syke skjer i dag i hovedsak i kommunene, på de
Flere psykisk syke får i dag behandling i sitt nærmiljø. (Foto: Shutterstock)
mange distriktspsykiatriske sentrene og på sykehus, ikke på store, sentrale institusjoner. Den kraftige kommunale utbyggingen er i tråd med intensjonene i opptrappingsplanen, som sier at den som er psykisk syk, skal behandles i sitt nærmiljø.
- Evalueringsrapporten slår fast at de fleste kommunene har klart å bygge ut de psykiske helsetjenestene sine, etablert et desentralisert botilbud, økt antall ansatte innen psykisk helsearbeid og investert i etterutdanning, sier Randi Søgnen som har sittet i styringsgruppen for evalueringsarbeidet.
Advarer mot full desentralisering
Det er stor forskjell på hvordan kommunene organiserer det psykiske helsearbeidet. De fleste kommunene har imidlertid valgt å samle de psykiske helsetjenestene i en enhet, blant annet for å sikre at kompetansen og ansvaret ikke blir for fragmentert, viser evalueringen.
- Mange norske kommuner er små, med begrenset økonomisk bæreevne og begrenset tilgang til faglig kompetanse. Spørsmålet er derfor hvor langt desentraliseringen av omsorg og behandling skal gå, før det går ut over kvaliteten, heter det i sluttrapporten som ble overlevert helse- og omsorgsmister Bjarne Håkon Hanssen den 17. juni.
Øremerking har vært en suksess
- Øremerkingen av statlige midler har vært særdeles viktig, og har vært et av de viktigste og mest suksessrike virkemidlene i Opptrappingsplanen, sier Randi Søgnen.
- De statlige øremerkede midlene har utløst egne kommunale midler, og dette har vært et viktig bidrag til at så mange av målene i den ambisiøse opptrappingsplanen for psykisk helse er nådd.
Det er en uttrykt bekymring i kommunene for at bortfallet av de øremerkede midlene vil føre til et dårligere kommunalt tilbud til mennesker med psykiske lidelser. Evalueringsrapporten har en klar anbefaling til myndighetene om å følge kommunenes innsats på psykisk helse nøye og løpende vurdere om øremerking må gjeninnføres.
Kommunene er bekymret for bortfall av øremerkede midler til psykiske helse.
Et annet vellykket virkemiddel har vært utdannings- og kompetansehevende tiltak, ikke minst innenfor etterutdanning. Evalueringen viser at man har nådd målene om å styrke bemanningen både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Forskningsbasert evaluering
Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble iverksatt i 1998 og avsluttet i 2008, har vært gjenstand for en fortløpende, forskningsbasert evaluering i regi av Norges forskningsråd siden 2001. Forskningsrådet har bevilget midler til 20 forskningsprosjekter. Disse prosjektene, som favner et bredt spekter av temaer, har resultert i ca. 70 delrapporter, som er blitt overlevert Helsedirektoratet fortløpende. Den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan virkemidlene slo ut i praksis, gjorde det mulig å justere virkemiddelbruken i opptrappingsplanen.
- Publisert:
- 17.06.2009
- Sist oppdatert:
- 19.06.2009
Evalueringen
Kontaktpersoner
- Signe Bang Spesialrådgiver +47 22 03 71 73 sba@forskningsradet.no
