Gå direkte til innhold
 

SFF III:

Tretten nye sentre for fremragende forskning

Forskningsrådet har utpekt tretten forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF) fra 2013. Sentrene vil få mer enn to milliarder kroner over ti år for å skape forskning i verdensklasse.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen gratulerer tretten forskningsmiljøer med å ha blitt SFF. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen gratulerer tretten forskningsmiljøer med å ha blitt SFF. - Forskere som skal hevde seg i verdenstoppen trenger fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som er glad for at SFF-ordningen videreføres og gratulerer de tretten nye sentrene.

Det blir fire sentre i Oslo, tre i Bergen, fire i Trondheim, ett i Ås og ett i Tromsø.
De nye sentrene vil få over 200 millioner kroner hvert år i maksimalt to femårsperioder, etter en midtveisevaluering omtrent tre og et halvt år etter oppstart.

Trangt nåløye

Forskningsrådet er imponert over nivået på SFF-søknadene. Konkurransen har vært knivskarp. Hele 139 forskningsmiljøer søkte om å bli et SFF. Av disse ble 29 vurdert som så gode at de gikk videre til den siste, avgjørende runden. Bare tretten slapp gjennom nåløyet, etter en grundig og tidkrevende søknadsprosess.

Mens ordinære bevilgninger vanligvis gis for en treårsperiode, har SFF-ene mulighet for støtte i inntil ti år. Dette gir institusjonene rom til å omstrukturere sine forskningsmiljøer og utvikle nye samarbeidsforhold.

Vitenskapelig kvalitet både på den planlagte forskningen og senterets nøkkelpersonell har vært hovedkriteriet for tildeling. I tillegg har Forskningsrådet lagt vekt på forhold som merverdi ved å organisere forskningen i et senter, internasjonalt og nasjonalt samarbeid, kjønnsbalanse, etikk og miljøkonsekvenser.

Nye forskningseventyr

SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å få frem forskning av høy kvalitet. Ti år med SFF-satsing har endret det norske forskningslandskapet og gitt en betydelig kvalitetsheving.

- All erfaring tilsier at disse 13 nye sentrene vil levere forskning som vil sette varige spor i årene som kommer. Dette er allerede solide miljøer, som med denne langsiktige bevilgningen vil ha alle muligheter for å markere seg i den internasjonale forskningsfronten, sier administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén. Han gleder seg til å følge med på den neste generasjonen av sentre for fremragende forskning.

Stor bredde blant de nye sentrene

De nye sentrene har stor faglig bredde og favner et vidt spenn av problemstillinger. Tre ledes av kvinner. Nedenfor er listen over SFF-sentre som får bevilgning fra 2013.

Universitetet i Oslo (UiO):
 

Språk Centre for Multilingualism in Society across the Lifespan

Økt migrasjon fører til et mer flerspråklig samfunn. Senteret skal bidra til kunnskap om hvordan samfunnet kan takle utfordringene og utnytte mulighetene som følger med økt flerspråklighet. Årlig beløp: ca 14,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Elizabeth Lanza. 

Domstol The Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order

Siden andre verdenskrig er det etablert stadig flere internasjonale domstoler og tribunaler. Senteret skal analysere og vurdere domstolenes legitimitet i det internasjonale og nasjonale rettssystemet. Hvilke faktorer kan sikre de internasjonale domstolenes autoritet? Årlig beløp: ca 17,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Andreas Føllesdal.

Fjell Centre for Earth Evolution and Dynamics

Målet for senteret er å utvikle en modell som forklarer hvordan mantelen i Jordens indre påvirker jordplatenes bevegelser og forårsaker massive vulkanutbrudd. Gjennom hele Jordens historie har dette forårsaket endringer i klima og miljø. Årlig beløp: ca 15,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Trond Helge Torsvik.

Hjerne Norwegian Centre for Mental Disorders Research

Siden antikken har menneskene kjent til symptomene på schizofreni og bipolare lidelser, og visst at de ofte går i arv. Likevel finnes det ingen pålitelige biologiske markører for disse lidelsene. Grunnforskere og kliniske forskere vil bruke moderne genteknologi, nyere funn fra hjerneforskningen og registerdata for å få frem ny kunnskap. Årlig beløp: ca 17,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Ole A. Andreassen.

Les mer om sentrene på UiOs nettsider

Universitetet i Bergen (UiB):
 

Lyn Birkeland Centre for Space Science

Senteret skal øke kunnskapen om strømfeltene rundt jorda, partikkelskurer fra rommet, nordlys, gammaglimt og andre koblinger mellom Jorden og rommet. Dette legger grunnlag for bedre varsling av romvær og økt trygghet for GPS, TV-signaler, betalingssystemer og andre satellittbaserte tjenester. Årlig beløp: ca 16 millioner kroner. Prosjektleder: professor Nikolai Østgaard.

gravid Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health

Hvert år dør 8 millioner barn i lav- og mellominntektsland. Mange kvinner dør i forbindelse med fødsler. Mange dødsfall, sykdommer og fødselskomplikasjoner kunne vært unngått med enkle midler. Senteret skal bidra til å forbedre helsen for mor og barn ved å studere effekten av helsetiltak i land sør for Sahara og i Sør-Asia. Årlig beløp: ca 17,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Halvor Sommerfelt.

kreftceller Centre for Cancer Biomarkers

Senteret har som mål å flytte grensene for vår kunnskap om hvordan kreftceller og deres fysiske naboceller samhandler. Senteret skal utvikle ekspertise for identifisere biomarkører som kan brukes for å lokalisere og behandle aggressiv kreft. Årlig beløp: ca 17 millioner kroner. Prosjektleder: professor Lars Andreas Akslen.

Les mer om sentrene på UiBs nettsider

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU):
 

bølge Centre for Autonomous Marine Operations and Systems

Senteret skal styrke Norges ledende posisjon innenfor marin teknologi. Senteret vil utvikle regulerings- og marinteknikk for å kunne lage systemer som kan tolke data og ta beslutninger uten menneskelig inngripen. Årlig beløp: ca 17,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Asgeir Johan Sørensen.

kanyle Centre of Molecular Inflammation Research

Senteret har som mål å finne nye diagnostiske metoder og ny behandling for inflammatoriske sykdommer. Forskningen skal få frem mer kunnskap om hvordan kroppens betennelsesreaksjoner på sykdommer settes i gang og hvordan immunforsvaret aktiveres. Årlig beløp: ca 16,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Terje Espevik.

synapser Centre for Neural Computation

Senteret har som mål å komme fram til algoritmer fra hjernen til pattedyr som lar seg beregne. En slik forståelse av hjernen vil ha stor betydning både for å diagnostisere og forebygge nevrale og psykiatriske sykdommer og for dataindustrien. Årlig beløp: ca 17,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor May-Britt Moser.

maur Centre for Dynamics of Biological Diversity

Senteret skal studere biosystemer på gen-nivå, populasjonsnivå og samfunnsnivå. Målet er å identifisere prinsipper og mønstre som kan forutsi endringer i det biologiske mangfoldet, inkludert betydningen av menneskers atferd. Årlig beløp: ca 10,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Bernt-Erik Sæther.

Les mer om sentrene på NTNUs nettsider

Universitetet i Tromsø (UiT):
 

Arktis Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate

Senteret vil avdekke hvilken rolle metan i undersjøiske reservoarer, i havbunnen og i havet i arktiske strøk spiller for fremtidens havmiljø og det globale klimasystemet. Årlig beløp: ca 14 millioner kroner. Prosjektleder: professor Jurgen Mienert.

Les mer om senteret på UiTs nettsider

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB):

radioaktiv Centre for Environmental Radioactivity

Langsiktig, grunnleggende forskning på radioaktiv stråling skal sette oss bedre i stand til å møte eventuelle trusler fra både menneskeskapt og naturlig radioaktiv stråling. Senteret har som mål å fremskaffe et vitenskapelig grunnlag for bedre risikovurdering og konsekvensanalyser. Årlig beløp: ca 15,5 millioner kroner. Prosjektleder: professor Brit Salbu.

Les mer om senteret på UMBs nettsider
 
Dette er Sentre for fremragende forskning (SFF):SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å få frem forskning av høy kvalitet. Et forskningsmiljø som får status som et SFF kan se frem til ti år med ekstra gode økonomiske betingelser. Den langsiktige og gode finansieringen gir sentrene mulighet til å organisere seg slik at de kan drive konsentrert forskning på høyt internasjonalt nivå og utvikle nye samarbeidsforhold for å nå helt i tet internasjonalt. Styrket forskerrekruttering er et viktig delmål.

Ordningen ble opprettet i 2003 med tretten sentre. I 2007 ble åtte nye sentre opprettet. Samlet årlig finansiering fra Forskningsrådet for disse 21 sentrene har vært 235 millioner kroner. Bevilgningen til de første SFFene avvikles rundt årsskiftet, samtidig som tretten nye sentre nå blir etablert. Årlig finansiering fra Forskningsrådet for de nye sentrene er 207 millioner kroner.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 09.11.2012
Sist oppdatert:
05.03.2013