Gå direkte til innhold
 

ERC Advanced Grants:

Tre nye ERC-prosjekter realiseres

Forskningsrådet finansierer tre søkere til ERCs Advanced Grants som ikke fikk midler gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC), til tross for at søknaden oppfylte alle kvalitetskravene.

De tre forskerne som dermed vil få realisert sine prosjekter er professor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo, professor Kristian Seip ved NTNU og professor Menno Witter ved NTNU. De tre forskerne får tilsammen 38,9 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Vil at flere skal søke EU-midler

Forskningsrådets ordning med å finansiere alle ERC-søkere som tilfredsstiller ERCs kvalitetskrav, men som ikke får midler fordi budsjettet ikke strekker til, ble opprettet for å oppmuntre enda flere norske forskere til å søke ERC om midler.

Ordningen omfatter både Starting Grants og Consolidator Grants, som er myntet på de unge, lovende forskerne, og Advanced Grants, som gis til etablerte forskere som allerede er etablert med egen forskergruppe. Forskningsrådet finansierer inntil 75 % av det omsøkte beløpet.

Nå peker de norske søkertallene til ERCs Advanced Grants oppover igjen, men det er fortsatt få norske søkere til ERCs Advanced Grants, sammenlignet med de andre nordiske landene.

Banebrytende prosjekter

Professor Kristian Seip Professor Kristian Seip (Foto: NTNU) De tre prosjektene som nå får finansiering fra Forskningsrådet hører inn under domenene naturvitenskap og teknologi og livsvitenskap.

Professor Kristian Seips prosjekt handler om matematisk analyse. Prosjektet er knyttet til operator-relatert funksjonsteori og harmonisk analyse.Det har også linjer til analytisk tallteori, uniform distribusjonsteori og Diophantine approksimasjoner.

Prosjektet får 11,5 millioner kroner over fire år.

Professor Nils Christian Stenseth Professor Nils Christian Stenseth (Foto: Ståle Skogstad, UiO) Professor Nils Christian Stenseths prosjekt handler om økologisk teori. Både biotiske faktorer (levende faktorer, for eksempel konkurranse mellom individer og mellom arter) og abiotiske faktorer (for eksempel klimaendringer) bidrar til evolusjonær utvikling, men ingen vet hvor mye hver faktor bidrar. Stenseth planlegger å bruke matematiske modeller og statistisk analyse av empiriske data for å validere den såkalte røde dronningen-hypotesen fra 1973 (etter dronningen i Alice i Eventyrland), som sier at biotiske faktorer alene vil fremtvinge evolusjonære endringer. De matematiske modellene vil hjelpe forskerne til å skille de ulike driverne bak evolusjonær utvikling fra hverandre.

Prosjektet får 13,7 millioner kroner over fire år.

Professor Menno Witter Professor Menno Witter (Foto: Geir Mogen/NTNU) Professor Menno Witters prosjekt vil studere arkitekturen i hjernebarken for å finne et teoretisk rammeverk som forklarer sammenhengen mellom hjernens arkitektur og hjernens funksjon. Først når vi har slik teoretisk kunnskap om hjernen, kan vi forutsi hvilke endringer i hjernestrukturen som kan forårsake hjernesykdommer, som for eksempel demens, og eventuelt sette i verk tiltak. Prosjektet skal se spesielt på arkitekturen i den midtre del av tinninglappen (enthorhinal cortex).

Prosjektet får 13,7 millioner kroner over fire år.

Alle prosjektene finansieres over FRIPRO-budsjettet.


 

 

Skrevet av:
Synnøve Bolstad
Publisert:
 04.03.2013
Sist oppdatert:
04.03.2013