Gå direkte til innhold
 

Energiforsker:

Tøffere for Russlands naboer

Nylig har Russland kuttet gassleveransene til Hviterussland på grunn av manglende betaling. Forsker Arild Moe mener Russland nå signaliserer at de definitivt ikke vil subsidiere sine naboland lenger.


– Det er oppsiktsvekkende at president Medvedev går så hardt ut – og dermed politiserer en kommersiell konflikt, sier Arild Moe. Foto: Fridtjof Nansen Institutt – Det er oppsiktsvekkende at president Medvedev går så hardt ut – og dermed politiserer en kommersiell konflikt, sier Arild Moe. Foto: Fridtjof Nansen Institutt – Det er oppsiktsvekkende at president Medvedev går så hardt ut – og dermed politiserer en kommersiell konflikt, sier seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt.

Årsaken til konflikten er at Hviterussland ikke har betalt sin gjeld på nærmere 200 millioner dollar til det russiske statlige energiselskapet Gazprom.

Moe leder prosjektet ” Russian and Caspian Energy Developments” som finansieres av Forskningsrådets program for samfunnsvitenskapelig petroleumsforskning (PETROSAM).

Målet for prosjektet er å utvikle langsiktig kompetanse om energipolitikk i Russland og i landene ved Kaspihavet.

Trapper opp gassprisene
Moe forteller at Russland som lenge subsidierte nabolandene, nå trapper opp prisene på gass.

- Konkret dreier denne saken seg om tempoet i opptrappingen av prisen Hviterussland skal betale. Hviterussland har ikke justert prisen, slik Gazprom mener de er enige om, sier Moe

Dermed har Hviterussland etter Russlands oppfatning opparbeidet en gjeld på 192 millioner dollar. Gazprom, med støtte fra president Medvedev, krever nå at dette beløpet blir innbetalt.

Forskeren tror det russiske utspillet kan reflektere at det nå er tøffere økonomiske tider for både Gazprom og Russland og at man ikke lenger kan fortsette å subsidiere naboland.

Nabokrangel
Transittruter for gasstransport gjennom Hviterussland Transittruter for gasstransport gjennom Hviterussland Frem til nylig har prisen på russisk gass til nabolandene Hviterussland og Ukraina ligget under den prisen som oppnås i Vest-Europa.

En sentral målsetning for Gazprom har vært å få prisene opp på samme nivå også for nabolandene.

- Forholdet til Hviterussland har på overflaten vært godt og de to landene har planlagt tettere integrasjon, bl.a. gjennom en tollunion.

- Hele tollunionen er nå i fare. Konflikten kan også ha å gjøre med forhandlingene om tollunionen og om reglene som der skal gjelde for avgifter og toll, forklarer Moe.

Avhengighet
Foto: Shutterstock Foto: Shutterstock Moe mener Russlands konflikt med Hviterusslands president, Lukasjenko, nå vil bli meget tilspisset.

- Russland sitter med de sterkeste kortene og til slutt vil nok Gazprom få prisen de forlanger. Men Hviterussland har et motkrav mot Russland for betaling av transittavgifter som sannsynligvis vil bli bragt inn i forhandlinger om løsning av konflikten.

Han sier at gassleveransene symboliserer hvordan Russlands naboland fortsatt er svært avhengige av Russland.

- Transittlandene Ukraina og Hviterussland er likevel i en særstilling. fordi de sitter med kontroll over en svært viktig valutainntektskilde for Russland, opplyser Moe.

Ikke noe vanlig selskap
Forholdet har vært tett mellom Russlands politiske ledelse og ledelsen i Gazprom, som er Russlands største selskap. Moe forteller at Putin ved flere anledninger har engasjert seg og viftet med ’gass-kortet’.

- Likevel kan Gazprom ikke utelukkende betraktes som et politisk instrument. Selskapet har også helt forståelige kommersielle interesser og mye av adferden kan lett forstås på denne bakgrunn. Men noe vanlig selskap er det ikke og det er klare interessemotsetninger internt i denne giganten, sier Moe.

Aldri som før
Forskeren tror ikke denne konflikten vil få store konsekvenser for andre land i Europa.
  Forholdet har vært tett mellom Russlands politiske ledelse og ledelsen i Gazprom. Forholdet har vært tett mellom Russlands politiske ledelse og ledelsen i Gazprom. - Hviterusslands president har erklært at de vil kompensere for reduserte russiske leveranser med å forsyne seg av transittgassen. Dette kan skape litt problemer i Polen og Litauen, og muligens Tyskland.

- Men på denne tiden av året er det ledig kapasitet i andre deler av transittsystemet, det vil si gjennom Ukraina, som kan brukes til å kompensere. Man kan også ta gass fra gasslagre eller øke forsyningene fra andre leverandører, sier Moe.

Han mener utfallet på sikt kan bli en styrket russisk innflytelse i gass-systemet i Hviterussland.

- Russland vil ønske full kontroll med transittledningene gjennom landet, og har allerede dominerende eierinteresser i dem. Lukasjenko har utfordret russiske interesser gjennom uttalelelser og trusler om å kutte i transitten.

- Forholdet til Russland blir ikke det samme etter dette. I ytterste konsekvens står Hviterusslands selvstendighet på spill, mener Arild Moe.

 

Skrevet av:
Siv Haugan Spesialrådgiver +47 22 03 73 53 sh@forskningsradet.no
Publisert:
 23.06.2010
Sist oppdatert:
19.09.2011