Tidsbruk skal kartlegges

En felles virkelighetsbeskrivelse av tidsbruk og arbeidsvilkår, blant annet om den tidsmessige fordelingen mellom forskning, undervisning og andre oppgaver, har vært ønsket lenge, både fra politisk hold, fra universitetsledelsens side og ikke minst fra de ansatte selv.

Tidsbrukundersøkelsen skal blant annet undersøke den tidsmessige fordelingen mellom forskning, undervisning og andre oppgaver. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Vise hvor skoen trykker

Datainnsamlingen starter nå. De elektroniske spørreskjemaene ble sendt ut til alle vitenskapelig ansatte – omlag 12 000 personer – i månedsskiftet mars/april. 

– Dette er en mulighet for alle vitenskapelig ansatte til å vise oss hvor skoen trykker. Vi håper så mange som mulig vil delta, slik at vi får gode data og kan trekke presise konklusjoner. Gode data gir dessuten det beste grunnlaget for gode beslutninger fra politikere og ledelsen ved universitetene og høgskolene senere, sier seniorforsker og prosjektleder Ann-Cecilie Bergene ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Det er AFI, som i samarbeid med TNS Gallup, skal gjennomføre tidsbruksundersøkelsen på oppdrag fra Forskningsrådet.

Hvert tiende år

Det er ti år siden sist man undersøkte tidsbruken blant vitenskapelig ansatte, og mye har skjedd i sektoren siden den gang. Både Kvalitetsreformen og Høgskolereformen har ført til betydelige endringer i arbeidsdagen for vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler. Flere undersøkelser har for eksempel pekt på at vitenskapelig ansatte har et høyt antall arbeidstimer i en gjennomsnittlig arbeidsuke. Kunnskapsdepartementets vurdering av Kvalitetsreformen konkluderte med at mange ansatte mente det var vanskeligere å finne tid til å forske, fordi veiledningsarbeid, administrativt arbeid og pålagte tilbakemeldinger om eget arbeid krevde mye tid.

Nye problemstillinger

Tidsbruksundersøkelsen skal ifølge bestillingen fra Kunnskapsdepartementet gjennomføres på en slik måte at den kan sammenlignes med de foregående undersøkelsene av tidsbruk i universitetssektoren fra 2001, 1991 og 1981. Samtidig får årets undersøkelse ny design for å fange opp nye problemstillinger og sentrale utviklingstrekk de siste ti årene.

– Vi håper spesielt å avdekke hvilke bakenforliggende forhold som påvirker tidsbruken blant de vitenskapelig ansatte. Samtidig fokuserer vi sterkere på forhold som arbeidsmiljø, støtte fra administrative systemer, forskningsledelse, dimensjonering og organisering av undervisning enn tidligere tidsbruksundersøkelser har gjort, sier Ann-Cecilie Bergene.

Klar i desember

Datainnsamlingen skal gjennomføres i flere etapper i løpet av første halvår i 2011:

• Surveyundersøkelse: Elektronisk spørreskjema sendes ut til alle vitenskapelig ansatte (mars/april 2011).
• Dagbøker: Et utvalg vitenskapelig ansatte skal føre dagbok over tidsbruken sin i en todagersperiode (april/mai 2011).
• Administrative systemer: Opplysninger om timeføringspraksis o.a. skal hentes inn fra universitetene og høgskolenes administrative systemer (april 2011).
• Intervjuer: Intervju med enkeltindivider eller fokusgrupper blant ansatte og ledere på institutt- og fakultetsnivå (vår 2011).

Resultatene fra tidsbrukundersøkelsen skal presenteres i en samlet rapport. Rapporten skal etter planen være klar før jul 2011. En formidlingskonferanse skal arrangeres i begynnelsen av 2012.