Gå direkte til innhold
 

NORGLOBAL:

Tematisk bredde i utviklingsforskningen

Forskningsrådets program NORGLOBAL fikk ros for tematisk og geografisk bredde i forskningen da professor Uma Kothari fra universitetet i Manchester oppsummerte programmets formidlingsseminar 9. mars. De drøyt 20 prosjektpresentasjonene ga et innblikk i denne bredden.

Foto: Karin Totland - I disse prosjektene er det et vidt spenn både tematisk og geografisk, sa professor Kothari. (Foto: Karin Totland) Professor Uma Kothari trakk frem tematisk og geografisk bredde blant de faktorene som programmet har lykkes godt med.

- Vi ser ofte at finansiører favoriserer visse land, men i disse prosjektene er det et vidt spenn både tematisk og geografisk, oppsummerte Kothari etter å ha hørt prosjektpresentasjoner fra mer enn 20 prosjekter, som spenner fra etikk og menneskerettigheter til konflikter i etterkrigsområder.

Rettigheter til frø
Regine Andersen fra Fridtjof Nansen Instituttet leder et prosjekt som handler om bønders rettigheter til å forvalte sortsmangfoldet i landbruket, for eksempel frø, og hvor fattigdomsreduksjon står sentralt.

- Sortsmangfoldet er grunnlaget for all matproduksjon i verden. Bøndenes rettigheter er viktige både for bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i verden, og for å eliminere ekstrem fattigdom, forklarte Andersen.

Foto: Karin Totland - Bøndenes rettigheter er sentrale for global matsikkerhet, sier Andersen. (Foto: Karin Totland) – Det er viktig for global matsikkerhet å sikre bøndenes muligheter til å forvalte og videreutvikle biodiversiteten i landbruket, utdypet hun. – Derfor er bøndenes rettigheter sentrale i kampen mot sult og fattigdom i utviklingsland, la hun til.

Prosjektet har pågått siden 2005, og omfatter blant annet analyser i en rekke land og identifisering av beste praksis.

- En av suksesshistoriene er fra Nepal, der man har funnet nye måter å utvikle diversitet og øke bøndenes inntjening basert på utvikling av gamle sorter, sa Andersen.

Prosjektet omfatter også implementering av resultatene inn i politikkutforming på alle nivåer. Som et ledd i dette ble resultater fra prosjektet oppsummert i en rapport om retten til mat som ble presentert for FN’s generalforsamling i fjor høst. 

Bærekraftig fiske
Svein Jentoft fra Norges fiskerihøgskole/Universitetet i Tromsø presenterte et prosjekt som tar for seg sammenhengen mellom fattigdom og bærekraftig småskala-fiske i utviklingsland.

- Vi stiller spørsmålet hvordan småskala-fiskerier kan bidra til fattigdomsreduksjon samtidig som de ivaretar naturressursene på en bærekraftig måte, sa Jentoft.

- Intensjonen om fattigdomsreduksjon gjennom småskala-fiske fører ofte til overfiske, som i neste omgang fører til økt fattigdom. Dermed er vi inne i en ond sirkel, forklarte Jentoft.

I prosjektet studerer forskerne lokalsamfunn i 11 forskjellige land i Asia, Afrika, Europa, Mellom- og Nord-Amerika, for å forstå hvordan disse lokalsamfunnene møter ressursknapphet og hvilke rammebetingelser som gir best vilkår.

- Ifølge FAO er 200 millioner mennesker i verden avhengige av småskalafiskerier for å overleve, sa Jentoft. – Av disse lever 23 millioner på under 1 dollar per dag. Sektoren spiller en viktig rolle når det gjelder lokal matforsyning, og FAO har erklært at det er behov for en grundig analyse av sektoren, la han til.

Konflikter etter kriger
Kristian Berg Harpviken, direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), leder et prosjekt som undersøker hvorfor enkelte flyktninggrupper destabiliserer fredsprosessen i hjemlandet når de vender tilbake etter en krig, mens andre ikke gjør det.

Foto: Shutterstock Uttrykket ”refugee warriors” beskriver hjemvendte flyktninger som destabiliserer fredsprosessen i hjemlandet når de vender tilbake etter en krig. (Foto: Shutterstock) - Da uttrykket ”refugee warriors” ble introdusert av blant annet Astri Suhrke ved Christian Michelsens Institutt (CMI) på slutten av 1980-tallet, brakte det fokus på et viktig aspekt av migrasjon som så langt ikke var blitt undersøkt nærmere, sa Harpviken.

Forskerne i prosjektet vil identifisere mekanismer som får noen flyktninger til å gripe til vold når de vender tilbake. De ser særlig på grupper som var militært aktive før de måtte forlate landet sitt.

- Toppledelsen av militære i eksil er ofte de første som vender tilbake. Disse gruppene har ofte sterke transnasjonale identiteter, og god kontakt til flyktninger som fortsatt er utenlands. De er heller ikke like sårbare eller nært knyttet til lokalsamfunnet som andre grupper, forklarte Harpviken.

En rekke faktorer er med på å forklare voldelig engasjement blant hjemvendte flyktninger, blant annet hva for en fredssituasjon de forefinner og hvilke økonomiske muligheter de har.

Dybdestudier blir foretatt i både Afhganistan og Rwanda, og i tillegg inngår en mer overordnet studie av alle konflikter etter den kalde krigen.

Harpviken har nylig utgitt boken “Social Networks and Migration in Wartime Afghanistan”, der han beskriver sosiale nettverks rolle i kriger, katastrofer og tvungen migrasjon.

Bok om konflikter sett i historisk perspektiv
En annen tilnærming til konflikter etter kriger er tema for en kommende bok av Astri Suhrke og Mats Berdal. Forfatterne ser nærmere på en lang rekke konflikter i nyere tid der de bruker en inngående studie av to historiske eksempler, nemlig den spanske borgerkrigen på 1900-tallet og den amerikanske borgerkrigen på 1800-tallet, som rammeverk.

- Vi ser særlig på vold som oppstår etter at kriger er avsluttet, og prøver å skille denne fra annen vold, sa Suhrke. – Det viser seg at det ofte oppstår mer vold rett etter en fredsinngåelse, og vi retter fokus på hvorfor dette er tilfelle, hva slags vold det er snakk om om hvem som utøver den, utdypet hun.
 

Skrevet av:
Karin Totland Spesialrådgiver 22 03 75 01 kt@forskningsradet.no
Publisert:
 12.03.2010
Sist oppdatert:
15.03.2010