Syv EU-toppstipend til Norge
Hele syv norske forskere er i år tildelt Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC). Dette er et meget godt resultat.
I alt 37 norske forskere søkte i år om forskningsmidler i form av ERC Advanced Grant. Av disse kom 15 til finalerunden. Syv av dem fikk til slutt ja.
ERC finansierer fremragende forskning i Europa innenfor alle områder.
Norske forskere som søkte Advanced Grant har dermed en suksessrate på nesten 20 prosent. Snittet for de øvrige europeiske landene er forventet å ligge på 14-15 prosent.
De syv norske forskerne får til sammen rundt 130 millioner kroner fra EU til forskning.
Forskerne fordeler seg med fire ved UiO, to ved NTNU og en ved UiB. I 2009 holdt alle de tre forskerne som fikk Advanced Grant til i Bergen. I år er det Oslo og Trondheim som henter flest.
Tredje året
– Dette er et veldig godt resultat for norsk forskning. Det viser at norske forskere kan hevde seg helt i den europeiske forskningstoppen, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.
– Norske forskere bør helt klart se på ERC Advanced Grant som en mulig finansieringskilde, legger Hallén til.
Det er tredje året ERC deler ut Advanced Grants. I 2008 fikk fire norske prosjekter midler, mens tre vant fram i 2009.
Ledende forskning
Formålet med Advanced Grant er å støtte ledende etablerte forskere i verdensklasse.
Forskningen bør ifølge ERC ligge helt i forskningsfronten og i grenselandet for hva som anses mulig.
Søkere må ha en minst ti år bak seg med betydningsfulle forskningsresultater og være etablert som ledere av forskningsgrupper. Det kan søkes om opptil 3,5 millioner euro i fem år. Det vanlige søknadsbeløpet er 2,5 millioner euro.
Advanced Grant er delt inn i tre fagområder: Physical Sciences & Engineering, Life Sciences, og Social Sciences & Humanities. Søknadsfristene for de tre områdene i 2011 er henholdsvis 9. februar, 10. mars og 6. april. Du finner mer om ERC Advanced Grant på Forskningsrådets sider her.
Disse sju norske forskerne og forskningsprosjektene har fått innvilget ERC Advanced Grants for 2010:
Slik beveger de tektoniske platene seg. Men hvorfor? (Illustrasjon: Wikimedia Commons)
Tektoniske plater
Trond Torsvik ved Institutt for geofag ved UiO forsker på platetektonikk. Jordskorpen består av 14 store plater som er i konstant bevegelse, og i grensen mellom disse platene oppstår både vulkansk aktivitet og fjellkjededannelser. For bare 60 år siden hadde geologer store problemer med å forklare fenomener i naturen som vitenskapen platetektonikk i dag har gitt oss selvfølgelige forklaringer på.
Men det finnes fortsatt ingen allment akseptert teori som forklarer mekanismene bak platenes bevegelse. Det er en slik teori Torsvik nå vil lete etter. Det forutsetter blant annet at han og kolleger klarer å lage en detaljert rekonstruksjon av hvordan de tektoniske platene har beveget seg gjennom flere hundre millioner år.
Kvantekjemi
Trygve Helgaker er kvantekjemiker ved UiO. Kvantekjemi er en disiplin som ligger i grenselandet mellom kjemi, fysikk, matematikk og informatikk. I kvantekjemi utfører forskeren simuleringer av kjemiske systemer på datamaskiner. Gjennom slike simuleringer kan man forutsi hva som vil skje i eksperimenter og man kan studere stoffer som det av forskjellige grunner ikke er gjort eksperimenter på, fordi eksperimentene er kostbare eller forbindelsene farlige. I et intervju med Uniforum innrømmer Helgaker at han ikke har vært innom et kjemisk laboratorium på 20 år.
Trygve Helgaker er kjemiforsker ved UiO.
Helgaker ble i 2006 utpekt som Norges mest siterte kjemiker siste ti år. Han har også vunnet Universitetet i Oslo sin forskningspris.
Menneskeret
tigheter
Andreas Føllesdal ved Norsk senter for menneskerettigheter (Universitetet i Oslo) får støtte til å lede et prosjekt som ser på legitimiteten til menneskerettighetsdomstoler. I Forskingsprosjektet ”The Legitimacy of Multi-level Human Rights Judiciary” vil Føllesdal jobbe i nært samarbeid med jussprofessor Geir Ulfstein. Ifølge nettavisen Uniforum er dette temaer som kommer til å bli tatt opp i prosjektet: EUs tilslutning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, reformforslagene om den europeiske menneskerettighetsdomstolen og forslag om å endre på FNs menneskerettighetsarkitektur.
Føllesdal roser ifølge Uniforum både UiO sentralt, Det juridiske fakultet og senterledelsen for å ha støttet ham i sammenheng med søknaden.
Ludvig Sollid er medisinsk forsker ved UiO.
Cøliaki
Ludvig Sollid er medisinsk forsker ved UiO og får Advanced Grant for å kunne forske på den kroniske betennelsessykdommen cøliaki, som gjør en person overfølsom for gluten. Omtrent 1 av 100 nordmenn har denne lidelsen. Prosjektet heter "Coeliac disease: Understanding how a foreign protein drives autoantibody formation".
– Ambisjonene våre er å finne ut hvorfor noen har et autoantistoff i seg som blir utløst av glutenprotein fra hvete, bygg og rug, sier Sollid til Uniforum. Sollid leder Senter for immunregulering (CIR) ved UiO og Oslo universitetssykehus. Det har status som senter for fremragende forskning (SFF) og driver forskning i verdensklasse på cølliaki.
Hukommelsesforskning
May Britt Moser ved NTNU får midler til forskning på innhenting/gjenhenting av informasjon fra hukommelsen – hvordan man skiller mellom ulike typer infominner, samt hvordan denne innhentingen/gjenhentingen skjer på svært korte tidsflater. Når man for eksempel våkner opp på et fremmed sted, hva gjør hjernen for å hente fram riktig kart?
May Britt Moser ved NTNU. (Foto: NTNU)
Tildelingen til Moser er nok en bekreftelse på at forskergruppen hun og ektemannen Edvard Moser leder ligger i verdenstoppen på sitt felt. Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU er både Senter for fremragende forskning (SFF) og et Kavliinstitutt. Mer om tildelingen i Universitetsavisa ved NTNU her.
Gråspurv
Professor Bernt Erik Sæther ved Senter for Bevaringsbiologi, NTNU, får ERC Advanced Grant for å forske på gråspurv. Sæther har jobber i et tverrfaglig miljø ved instituttet for å forstå hvorfor arter utvikler seg som de gjør, ikke minst har samarbeidet vært nært med professor og biomatematiker Steinar Engen. Forskerne kombinerer matematikk, biologi og genetikk, og har lang erfaring med å modellere populasjonsdynamikken til mange forskjellige arter.
De leter etter noen enkle lover som styrer hvordan naturen organiseres helt ned på gennivå, og hvilken effekt menneskelig påvirkning har på dette.
Miljøet ved Senter for Bevaringsbiologi ved NTNU har vokst kraftig de siste årene og teller nå rundt 36 personer.
Smartere datamaskiner
Fedor Fomin fra Algoritmegruppen ved Institutt for Informatikk, Universitet i Bergen, får Advanced Grant fra ERC for å drive prosjektet “Rigorous Theory of Preprocessing”. Han forsker på oppskrifter for å få datamaskiner til å løse problemer lettere. Dette dreier seg om ulike valg datamaskinen hele tiden må gjøre. Vitenskapen kalles heuristikk.
Tildelingen blir ved Universitetet i Bergen sett på som en bekreftelse på at universitetet har et av de beste forskningsmiljøene innen teoretisk informatikk i Europa. Mer om Fomin og prosjektet hans i universitetsavisa På Høyden her.
| European Research Council (ERC) | Tre fagområder |
|
* ERC er en del av EUs 7. rammeprogram for forskning og utvikling. * ERC finansierer fremragende, banebrytende forskning i Europa innenfor alle områder. * ERC har to finansieringsordinger: Advaced Grant gir støtte til ledende etablerte forskere. Starting Grant retter seg mot unge lovende forskere. * ERC skiller seg vesentlig fra de andre aktivitetene i 7. rammeprogram. Ordningen retter seg mot enkeltforskere og individuelle grupper ledet av søkeren. |
Advanced Grant er delt inn i tre fagområder: Physical Sciences & Engineering Life Sciences Social Sciences & Humanities Søknadsfristene for de tre områdene i 2011 er henholdsvis 9. februar, 10. mars og 6. april. Nettsiden til ERC finner du her. |
- Publisert:
- 16.12.2010
- Sist oppdatert:
- 13.01.2011
Andre nettsider
Kontaktpersoner
- Per Magnus Kommandantvold Seniorrådgiver +47 22 03 74 59 pmk@forskningsradet.no
- Per Ivar Høvring Seniorrådgiver 22 03 75 65 pih@forskningsradet.no
