Svakt forskningsbudsjett 2012
Forskningsrådet er godt fornøyd med at Regjeringen dreier innsatsen mot tematisk uavhengig forskning, men ser det som alvorlig og skuffende at det ikke foreslås midler til en opptrapping av klimarelatert forskning.
Samlet sett er det liten vekst i forskningsbudsjettet i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012. Dette gjelder både bevilgningene til Forskningsrådet og universitets- og høyskolesektoren. Forskningsrådet har liten eller ingen vekst på sine prioriteringsforslag for 2012, bortsett fra ett av dem, nemlig den frie prosjektstøtten.
Markant dreining mot Fri prosjektstøtte
- I et svært stramt statsbudsjett er det gledelig at Regjeringen satser på å styrke den tematisk uavhengige forskningen, «Fri prosjektstøtte», vesentlig. Dette har vært vår hovedprioritering i flere år, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.
Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet
- Den betydelige økningen på 100 millioner kroner gir helt andre muligheter til å finansiere fremragende prosjekter innenfor alle forskningstemaer.
- Kunnskapsdepartementets budsjettøkning vil utløse tilsvarende midler fra universitetene i det såkalte Fellesløftet, som rektorene i fellesskap lanserte i mars. Dette er i all hovedsak oppnådd gjennom omprioriteringer innenfor eksisterende budsjett, noe som viser at Regjeringen, Forskningsrådet og universitetene sammen har evne og vilje til å skape viktige endringer selv innenfor et stramt budsjett, fremhever Forskningsrådets leder.
Skuffende svakt for klimaforskningen
- Selv med et stramt budsjett synes jeg det er både alvorlig og skuffende at det ikke gis midler til en opptrapping av den klimarelaterte forskningen. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Vi trenger mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.
- Regjeringen tok selv initiativet til utredningen «Klima 21» om videre satsing og har senest denne uken slått fast at Norge skal være en ledende nasjon i klimakampen. Det er dokumentert store, akutte kunnskapsbehov ikke minst på tilpasning til endret klima, påpeker Hallén.
Lite til næringslivet
Næringslivsforskningen kommer også svakt ut i statsbudsjettet. En fortsatt vekst til fornybar energi og miljøteknologi ville gitt store muligheter for kunnskapsbasert næringsutvikling, men det er ikke innfridd.
- Det er positivt og i tråd med våre prioriteringer med et nytt program for bioteknologi som gir økte muligheter for næringsrettet forskning, sier Hallén.
Formålet med Forskningsfondet må ivaretas
Forskningsfondet i sin nåværende form blir avviklet.
- Det er liten tvil om at en betydelig omlegging var nødvendig. Slik fondsmekanismen var konstruert, ville den gitt stor svikt i inntektene til forskning i flere år framover, sier Hallén.
Han mener at det er en god løsning å gjøre fondsavkastningen til en ordinær inntekt over statsbudsjettet.
- Jeg er mest opptatt av at langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsfinansieringen blir ivaretatt. Den løsningen som nå er valgt legger til rette for at Kunnskapsdepartementet i fortsettelsen kan benytte de nye budsjettpostene til å dekke disse behovene, og samtidig sikre muligheter for forskningsprioriteringer som går på tvers av sektorene. Det avgjørende vil med andre ord være hvordan denne fondserstatningen brukes, understreker Hallén.
Infrastruktur ikke prioritert
De siste års vekst over Fondet til forskningsinfrastruktur har vært helt nødvendig. Dette bekreftes av en pågang etter disse midlene som er betydelig større enn nåværende bevilgningsrammer. Forskningsrådet beklager derfor at vår hovedprioritering av infrastruktur ikke gis noen vekst, sier Hallén, men ser dette i sammenheng med den løsningen som er valgt på Fondet.
God infrastruktur er en betingelse for kvalitet og effektivitet i forskningen, og opptrappingsplanen på dette området må følges opp i senere statsbudsjett.
Universitets- og høyskolesektoren får lite
- Det svekker forskningen at universitets- og høyskolesektoren også gis et svakt budsjett. Dette setter institusjonene under et sterkt press med økte oppgaver i høyere utdanning og forskning. Norge kan bare styrkes som forskningsnasjon dersom universitetene gis muligheter til en god omstilling til blant annet økt internasjonalisering. Svært stramme budsjetter gjør dette arbeidet svært vanskelig, sier Hallén.
- Publisert:
- 06.10.2011
- Sist oppdatert:
- 13.10.2011
