Gå direkte til innhold
 

Opptrappingsplanen for psykisk helse er evaluert:

Styrket tilbud til voksne

Flere omsorgsboliger, flere årsverk innen psykisk helsearbeid, flere distriktspsykiatriske sentra og økt behandlingskapasitet har gitt voksne med psykisk sykdom et bedre tilbud.

- De tallmessige målene i Opptrappingsplanen er langt på vei nådd for voksne med psykiske lidelser, sier professor Odd E. Havik, som har sittet i styringsgruppen for den forskningsbaserte evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse, som Norges forskningsråd har hatt ansvaret for. Sluttrapporten for den løpende evalueringen ble overlevert helseminister Bjarne Håkon Hanssen den 17. juni.

Opptrappingsplanen for psykisk helse har gitt voksne med psykisk sykdom et bedre tilbud. Opptrappingsplanen for psykisk helse har gitt voksne med psykisk sykdom et bedre tilbud. (Foto: Shutterstock)

Flere årsverk og omsorgsboliger

Opptrappingsplanen har styrket helsetilbudet for voksne, slår rapporten fast.

Det er opprettet nesten 3000 nye omsorgsboliger i kommunene. Dessuten er kapasiteten ved de distriktspsykiatriske sentrene økt både i poliklinikken og i dagavdelinger. Antall døgnplasser ved sykehusene har derimot gått ned.

Antallet ansatte har økt i tråd med målene i Opptrappingsplanen: Det er tilført nye stillinger både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. I kommunene er det tilført 3000 nye stillinger, i spesialisthelsetjenesten ca. 2900. Utdanningskapasiteten ved høgskolene er økt, og rekrutteringsgrunnlaget til stillinger i de psykiske helsetjenestene er styrket.

Savner bedre samhandling

Samtidig peker rapporten på noen områder der man ikke har klart å nå de fastsatte målene. Samarbeidet mellom førstelinjetjenesten, som består av fastleger og kommunens ansatte, og andrelinjetjenesten, som består av spesialisthelsetjenesten, kan fortsatt bli bedre.

- Evalueringen viser at samarbeidet mellom de to delene av det psykiske helsetilbudet fortsatt ikke er godt og fleksibelt nok. Henvisning fra allmennlege til spesialisthelsetjenesten, og flytting av ansvar til kommunene når pasienter skrives ut fra spesialisthelsetjenesten, skjer i mange tilfeller dessverre ikke uten problemer, sier Havik.

Man har heller ikke nådd målet om flere privatpraktiserende leger og psykologer med fast avtale med spesialisthelsetjenesten. Samtidig viser evalueringsrapportene at fastlegene etterlyser mer veiledning og støtte fra spesialisthelsetjenesten.

- Samarbeid mellom det psykiske helsearbeidet i kommunen og spesialisthelsetjenesten vil være den viktigste faktoren for å sikre kvalitet i et desentralisert opplegg for pasienter med psykiske lidelser, sier han.

Eldre mennesker har et klart underforbruk av psykiske helsetjenester. Eldre mennesker har et klart underforbruk av psykiske helsetjenester. (Foto: Shutterstock) Eldre og deprimerte voksne

I tråd med Opptrappingsplanen har voksne med alvorlige psykiske lidelser, og barn og unge blitt prioritert. Dette har vært en viktig og riktig prioritering, heter det i rapporten.

På den andre siden betyr det at andre grupper har fått mindre oppmerksomhet.

- Voksne personer med lettere psykiske lidelser, særlig angst og depresjon, og eldre mennesker har nok falt litt mellom to stoler, mener Havik.   

Forskerne som har evaluert Opptrappingsplanen, understreker at dette er to grupper det blir viktig å fokusere på i fremtiden:

- Eldre mennesker utgjør en stadig større andel av befolkningen, derfor er det et tankekors at mennesker over 65 år har et klart underforbruk av psykiske helsetjenester. Rent samfunnsøkonomisk er det også av stor betydning å hjelpe voksne mennesker i arbeidsfør alder med å håndtere lettere psykiske lidelser som angst og depresjon, sier Havik.

Forskningsbasert evaluering

Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble iverksatt i 1998 og avsluttet i 2008, har vært gjenstand for en fortløpende, forskningsbasert evaluering i regi av Norges forskningsråd siden 2001. Forskningsrådet har bevilget midler til 20 forskningsprosjekter. Disse prosjektene, som favner et bredt spekter av temaer, har resultert i ca 70 delrapporter, som er blitt overlevert Helsedirektoratet fortløpende.  Den forskningsbaserte kunnskapen om hvordan virkemidlene slo ut i praksis, gjorde det mulig å justere virkemiddelbruken i Opptrappingsplanen.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad Seniorrådgiver +47 22 03 75 21 sbo@forskningsradet.no
Publisert:
 17.06.2009
Sist oppdatert:
19.06.2009

Kontaktpersoner

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde