Gå direkte til innhold
 

KLIMAFORSK-tildeling:

Storsatsing på klimaomstilling

Drøyt 170 millioner kroner til klimaomstilling er nå fordelt – den største tildelingen av midler til klimaforskning fra Forskningsrådet noensinne.

Nyskapende og med stor bredde. Det er to stikkord som beskriver forskningen som skal gjøres innen klimaomstilling av samfunnet de neste fire årene – der det overordnede perspektivet handler om hvordan vi kan redusere utslipp og tilpasse oss klimaendringene.

– Dette er forskning som har stor samfunnsmessig betydning, og dette er den største tildelingen av midler til forskning på klimaomstilling fra Forskningsrådet. Vi har store forventninger til at de nye forskningsprosjektene vil styrke kunnskapen vår på disse områdene og gi viktige bidrag til klimapolitikken, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. Adm.dir Arvid Hallén i Forskningsrådet. Adm.dir Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Utvidet budsjettrammen

Forskningsrådets nye store program innen klimaforskning, KLIMAFORSK, hadde sin første utlysning i fjor, og i bevilgningsmøtet 6. mars behandlet programstyret 133 søknader. Disse hadde søkt om til sammen 1,2 milliarder kroner, mens den utlyste budsjettrammen var på 135 millioner kroner.

I søkermassen var det en rekke svært gode prosjekter (med toppkarakterene 6 og 7), og programadministrasjonen i KLIMAFORSK foreslo en økning av budsjettrammen til drøyt 170 millioner.

– Vi ønsker å komme godt i gang med ny forskning på hvilke tiltak og virkemidler vi må satse på for å redusere utslipp og å tilpasse oss klimaendringer. Forskning på klimaomstilling er et veldig sentralt tema, også internasjonalt, for tiden. Med en bra start og solid stor portefølje håper vi også å få til samvirke med internasjonalt gode miljøer på dette området, sier programkoordinator for KLIMAFORSK, Brita Slettemark.

Høy kvalitet, stor bredde

Programstyret i KLIMAFORSK utvidet budsjettrammen, og 23 prosjekter er nå tildelt midler. I utlysningen var det øremerket midler til forskerprosjekter med samarbeidspartnere i henholdsvis Kina og India, kompetanseprosjekter i næringslivet (KPN) og pilotprosjektet «Folkets klimaforskning» (se egen sak).

Leder for programstyret, Hege Hisdal, er godt fornøyd med bredden og kvaliteten på søknadene. Hun syns også det er gledelig at andelen kvinnelige prosjektledere er høy, i overkant av 40 prosent.

– Noen av de innvilgede søknadene er fremhevet av ekspertpanelene som spesielt nyskapende. Bredden i porteføljen er stor, fra lokale til globale forhold. Det er en ganske jevn fordeling mellom prosjekter som dreier seg om utslippsreduksjoner og om tilpasning til klimaendringer. Et par prosjekter ser også disse to faktorene eksplisitt i sammenheng, påpeker Hisdal.

Hun har store forventninger til prosjektene: – Klimaforskningen er viktig for å gi et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutforming og for beslutningstakere. Videre forventer vi at forskerne stiller kritiske spørsmål til hva som er effektiv klimapolitikk, samtidig som de gir oss grunnlaget for gode verktøy i omstillingsarbeidet på alle nivåer, fra det nasjonale til individnivået.

Dette skal det forskes på

Prosjektporteføljen inneholder en rekke studier av lokale forhold, både i Norge og andre land, mens et betydelig antall prosjekter er rettet mot nasjonal politikk og internasjonale forhold. Noen prosjekter vil studere individers atferd og holdninger, noen av dem med sterk brukermedvirkning i selve forskningen.

Her er noen av temaene og spørsmålene som forskerne vil gå inn i:

  • Hva som påvirker etableringen og utviklingen av systemet med klimakvotehandel rundt omkring i verden
  • Hvordan usikkerhet om klimaet forstås både «ovenfra» av eksperter og «nedenfra» av folk flest, og hva det betyr for hvordan informasjon om klima bør kommuniseres
  • Hva er det som gjør lokalsamfunn motstandsdyktige mot klimaendringer og hvordan kan vi måle det?
  • I hvilken grad infrastruktur som telekommunikasjon, kraftnett, veier osv. vil bli «slått ut» av klimaendringer og hvordan det vil påvirke folks velvære, arbeids- og flyttemønstre
  • Hva er klimaeffekten (karbonbalansen) av skogplanting under nordiske forhold og hvordan påvirker det ulike økosystemtjenester?
  • Hvordan ulik forståelse av risiko for klimaendringer påvirker omstilling i primærnæringer (landbruk, fiskeri, havbruk og reindrift)
  • Sammenlikninger av hvordan lokale myndigheter i ulike land møter klimautfordringene skred og oversvømmelser; hva er barrierer og løsninger for å møte disse?
  • Nye beregninger av Kinas klimagassutslipp, hvordan og i hvilken grad Kina kan begrense disse
  • I hvilken grad har myndighetene i Kina og Russland kapasitet til å gjennomføre utslippskutt, i lys av f.eks. korrupsjonsutfordringer?
  • Transportpolitikk i India – utslippskutt og tilpasning

Savnet søknader fra næringslivet

– Det er tydelig at klimaomstilling er et tema som engasjerer forskningsmiljøene på tvers av fagdisipliner. Det store antallet søknader sier oss også noe om at mobiliseringen rundt utlysningen har fungert etter intensjonen, sier programkoordinator Brita Slettemark.

Det eneste hun savner, er søknader fra næringslivet: – Vi hadde en egen øremerket pott for kompetanseprosjekter i næringslivet, KPN, men det kom dessverre ingen søknader til denne potten. Vi tror imidlertid det er et betydelig potensial for gode KPN-er som dreier seg om effekter av klimaendringer på samfunnet og håndtering av disse, og vil vurdere en ny KPN-pott i senere utlysninger, avslutter Slettemark.

Under ser du en oversikt over hvilke prosjekter som har fått støtte innunder KLIMAFORSK-utlysningen på klimaomstilling i samfunnet. Rekkefølgen går etter prosjektnummer innenfor hver pott.

Alle prosjekter som har fått støtte vil bli kontaktet innen kort tid. Prosjekter kan ha fått reduksjon i omsøkt budsjett.
 

Prosjektnr. Prosjekttittel Institusjon
  GENERELL POTT  
235223  Visual art as a tool to trigger behavioural change in the public - exploring the psychological mechanisms behind Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
 
235435 Primary Industries and Transformational Change - PITCH Nordlandsforskning AS
235490 Climate change and natural hazards: the geography of community resilience in Norway Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
235514 Crafting Climate Transitions from below NTNU, Det humanistiske fakultet
235539
 
Governing risk society: Increasing local adaptive capacity by planning and learning networks  Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)
235548 The Role of Short-Lived Climate Forcers in the Global Climate Regime CICERO Senter for klimaforskning
235560
 
CLIMATE-LAND: Consequences of climate policies for multiple ecosystem services of semi-natural grasslands of the cultural landscape  Statistisk sentralbyrå
235573 Integrated Assessment of Climate Change in an Unequal World of Uncertain Economic Growth Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
235574 ACHILLES: Arctic climate change induced hazards and social transformations for upholding local livelihoods, safety and wellbeing Transportøkonomisk institutt
235585 Uncertainty communication and climate changes Simula Research Laboratory AS
235588 Capacity to govern climate mitigation in China and Russia Fridtjof Nansen-stiftelsen på Polhøgda
235613 Transforming Climate Knowledge with and for Society: mobilising knowledge on climate variability with communities in northeast Bangladesh  Universitetet i Bergen, Det humanistiske fakultet
235638 Climate Change and Sea-level Rise in the Anthropocene: Challenges for International Law in the 21st Century Fridtjof Nansen-stiftelsen på Polhøgda
235670 New Pathways to a low carbon society: exploring the beef/dairy system as a 'community of interest' Stiftelsen Norsk senter for bygdeforskning
235689
 
Governing EU-Norwegian willingness to extract, combust and consume less carbon Statistisk sentralbyrå
235859 Investigating three complex issues regarding effects of land use- and transport-systems developments on traffic volumes and GHG emissions Transportøkonomisk institutt, Stiftelsen Norsk senter for samferdselsforskning
 
  FOLKETS KLIMAFORSKNING  
235462 People's Climate Research: The Contribution of Households to Climate Change Mitigation NTNU, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi
235617   Culturally valuable buildings and climate change responses in a user perspective SINTEF BYGGFORSK, avd. Oslo 
  CHINOR (KINA)  
235523   Transforming China onto a low carbon pathway CICERO Senter for klimaforskning  
235618  Designing effective emissions trading: the contribution of international diffusion Fridtjof Nansen-stiftelsen på Polhøgda  
235642  Spatial planning, vacation homes and climate change Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
  INDNOR (INDIA)  
235449   Climate change, uncertainty and transformation  Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
235559 Coping with Climate: Assessing Policies for Climate Change Adoption and Transport Sector Mitigation in Indian Cities Transportøkonomisk institutt






 

Skrevet av:
Ruth Astrid Lærum Sæter
Publisert:
 06.03.2014
Sist oppdatert:
12.05.2014