Store resultater i RENERGI

RENERGI ble startet i 2004 og skal løpe frem til 2013. Denne uken orienterte Forskningsrådet representanter fra departementene som finansierer RENERGI, om status og fremtid for programmet. Et godt samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringslivet med bidrag fra Forskningsrådet har skapt resultater som solcelleprodusentene REC og Elkem Solar, sjøkabelprodusenten Nexans og leverandørene til offshore vindparker Aker Solutions og OWEC Tower.

Et tyvetalls representanter fra seks departementer fikk en oppdatering av forskning, utvikling og industrialisering av miljøvennlig energi. Foto: Claude R Olsen Bevilgningene til miljøvennlig energi er økt tre ganger de siste tre årene som følge av klimaforliket. En firedel av midlene er brukt på de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) som har bidratt til økt synlighet. Samtidig har det vært en kraftig vekst i aktiviteten og mange flere søknader fra forskningsmiljøene og næringslivet til Forskningsrådet om å få støtte.

– Til tross for kraftig økt volum, har det ikke vært noen kvalitetsnedgang på søknadene, sier leder av Divisjonsstyret i Forskningsrådet og medlem av Hovedstyret, professor Knut Liestøl ved Universitetet i Oslo. Han mener den økte aktiviteten innenfor miljøvennlig energi nærmest er en FoU-revolusjon som har gitt mulighet til langsiktig forskning gjennom FME-ene.

Noen resultater

Allerede før effekten av klimaforliket har slått inn har RENERGI i perioden 2004-2009 produsert en rekke målbare resultater:

• 321 vitenskapelige artikler med referees,
• 224 vitenskapelige artikler uten referees
• 150 doktorstipendiater
• 125 postdoktorer
• 10 nye foretak
• 20 nye forretningsområder
• 43 patenter
• 62 produkter
• 267 metoder og modeller

Med de økte bevilgningene i 2009 og 2010 har prosjektvolumet økt kraftig, også fra næringslivet. RENERGI fikk 174 søknader om 1,5 mrd. kroner høsten 2009 og 50 søknader om 330 millioner kroner i april 2010.

– Bak søknadene står det mange aktører, og mange av dem er nye. For eksempel fikk vi i 2009 ni søknader om sol fra ni forskjellige selskaper. De 13 søknadene om offshore vind km fra hele 12 selskaper og av de 45 ulike bedriftene som søkte i april i år var 15 oppstartsbedrifter, sier programkoordinator for RENERGI, spesialrådgiver Hans Otto Haaland i Forskningsrådet.

RENERGI finansieres av Olje- og energidepartementet, Nærings. og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. Programmet dekker forskning og utvikling fra grunnleggende forskning til små pilotanlegg gjennom bruk av Forskningsrådets tre støttetyper: forskningsprosjekter (FP), kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB) og brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP). Andre virkemidler som Innovasjon Norge, Transnova, Enova og Gassnova tar over prosjektene når de når demonstrasjons- og kommersialiseringsfasen.

På midtveismarkeringen ga tre av FME-ene et innblikk i status og muligheter innenfor forskning på offshore vind, sol og energisystemer.

Foto: Forskningsrådet

Offshore vind

Direktør John Olav Giæver Tande i Nowitech peker på at Norge er svært lang fremme på offshore vind på dyp større enn 30 meter.

– Hittil er bare tre full skala testinstallasjoner gjort på dyp større enn 30 meter og i alle tre var norske leverandører aktivt med, sier Tande og viser til Beatrice på britisk sokkel, Alpha Ventus på tysk sokkel og Hywind på norsk sokkel.

Men han legger ikke skjul på at kostnadene må ned for at offshore vindkraft skal bli konkurransedyktig. Nye konsepter som Chapdrives hydrauliske overføring av kraft fra vindmøllene til generatoren på bakken, HyWinds pionerhavmølle og Sways kommende store vindrubin alle er industrielle realiseringer av forskningsresultater fra forskning støttet av Forskningsrådet.

Forskningsmiljøene med FME-ene NOWITECH og NORCOWE i spissen har tilgang til avanserte laboratorieanlegg som Smart Grid Lab, EFOWI (Equipment for Offshore Wind Infrastructure) og det kommende NOWERI (Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure.).

Sol

Utdanning av doktorgradstipendiater og postdoktorer er en viktig del av FMEenes virksomhet. Foto: IFE I prognosene fra IEA er solenergi en nøkkel i elektrisitetsproduksjonen. Utfordringen har ligget på prisen per solcelle. Til nå har det bare vært mulig å installere solcelleanlegg takket være høye subsidier. Finanskrise og reduserte subsidier har fått prisene til å falle.

– Prisen på solstrøm synker dramatisk, halvert på et år og modulprisen ligger nå i Tyskland på 1,6 dollar per Watt produsert solstrøm, sier direktør. Erik Stensrud Marstein i The Norwegian Centre for Solar Cell Technology.

Veksten til solcelleselskapene som norske REC, Elkem Solar og Norsun, er likevel bare begynnelsen.

– Solstrøm spiller en stadig viktigere rolle globalt og den gir store muligheter for norsk industri, sier Marstein som har fått med seg alle industrielle aktører og forskningsmiljøer på laget i "Solar United". De har nå tilgang til sollaboratorier i Trondheim Oslo og Lillestrøm og muligheter for å få produsert silisiumskiver hos industripartnerne

Energisystemer

Kraftnettet er pulsårene i energisystemet. Med et internasjonalt marked og ønske om å få mer fornybar energi inn på nettet, forbereder kraftbransjen seg på nye store investeringer. Dersom norsk vannkraft skal balanseres mot variabel vind- og solkraft på Kontinentet, kreves flere overføringslinjer mellom Norge og resten av Europa. Måten dette skal gjøres på er høyt prioritert i RENERGI-programmet som har støttet flere prosjekter innenfor kraftoverføring.

– Dersom vi i Norge skal prioritere en ting på kraftnettet, er det å investere i nett til Europa og bygge et sterkt overføringssystem, sier forskningssjef Petter Støa ved SINTEF Energi.

Energirevolusjon

Verdens etterspørsel etter elektrisk energi vil øke dramatisk de neste tiårene. Den kan ikke dekkes med dagens løsninger.

– Det er behov for en energirevolusjon. Den vil bli kostbar, men den åpner samtidig for store markedsmuligheter, sier avdelingsdirektør for energi og petroleum Fridtjof Unander i Forskningsrådet.

Ut fra beregninger som det internasjonale energibyrået IEA har gjort vil investeringskostnadene frem mot 2050 ligge på 45.000 milliarder dollar, dvs. 6000 milliarder kroner i gjennomsnitt hvert år frem til 2050.

En stor del vil komme på vindkraft. Dersom IEAs prognoser skal oppfylles må 2000 GW vindkraft installeres globalt frem til 2050, av dette en tredel offshore. Det tilsvarer at det bygges et prosjekt på størrelse med Doggerbank hvert år eller 45 Sheringham Shoal som Statkraft og Statoil bygger utenfor kysten av England.