Store ambisjoner for bioteknologi

Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik (Foto: Sverre Jarild) Etter ti år med forskningsprogrammet Funksjonell genomforskning (FUGE), lanserer Forskningsrådet nå sin nye satsing på bioteknologi: BIOTEK2021.

Programmet skal finansiere bioteknologisk forskning i store langsiktige prosjekter, som skal bidra til å løse omfattende samfunnsutfordringer. Samtidig blir det nye bioteknologiprogrammet mer næringsrelevant enn FUGE har vært.

– Samarbeid mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner, og kombinasjon av flere fagområder, er helt nødvendig for møte store utfordringer innenfor helse, matsikkerhet, klimaendringer og energibehov. De som jobber med utfordringer for forbrukerne og samfunnet må jobbe sammen med bioteknologene for å finne de gode løsningene, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

BIOTEK2021 skal etter planen ha sin første utlysning i april 2012. Programmet skal fordele ca. 130 millioner kroner årlig. Midlene skal gå til omfattende prosjekter, der konsortier bestående av forskningsinstitusjoner og næringsliv er søkere.

Aktørenes behov i sentrum
Utformingen av programmet er et resultat av en kunnskapsinnsamling Forskningsrådet har gjennomført i de siste par årene, kalt Biotek 2012-prosessen.

Biotekmiljøene har hatt påvirkning på utformingen av BIOTEK2021. (Foto: Sverre Jarild) – Vi har fått et sekstitalls innspill fra miljøene om hvilke problemstillinger det nye bioteknologiprogrammet bør adressere. Resultatene fra kunnskapsinnhentingen og evalueringen av FUGE er grunnlaget for hvordan vi bygger opp BIOTEK2021, forteller Fahlvik.

Den bioteknologiske grunnforskningen, som tidligere falt innunder FUGE, får et løft over statsbudsjettet gjennom Forskningsrådets ordning Fri prosjektstøtte. Mange av innovasjonsprosjektene innenfor bioteknologi hører hjemme i andre programmer, som for eksempel BIA, Havbruk og RENERGI.

BIOTEK2021 vil lyse ut midler til store, nettverksbaserte prosjekter som ligger et sted mellom den frie grunnforskningen og innovasjonsprosjektene. Disse skal være i samspill mellom forskningsmiljøer og brukere av bioteknologisk kunnskap.

Bioteknologi som nav i bioøkonomien
Fremveksten av bioøkonomien står høyt på agendaen i Forskningsrådet i årene som kommer. Bioøkonomien handler om å skape et mer bærekraftig og miljøvennlig samfunn gjennom bedre utnyttelse av biologiske ressurser. Bioteknologi blir betegnet som selve navet i bioøkonomien.

Ifølge OECD vil bioteknologi innen 40 år være bærende for hele Europas økonomi. Forskningsrådet ønsker å stimulere til mer næringsutvikling innenfor alle de fire sektorfargene i bioteknologien: grønn (landbruk), blå (marin sektor), rød (helse og medisin) og hvit (bioteknologisk prosessindustri).

– I blå sektor er vi allerede verdensledende på flere forskningsfelter, og vi ser mange forretningsmuligheter innenfor de andre områdene, sier Fahlvik.