Stor interesse for Japan-samarbeid
- Det store oppmøtet her viser at mange norske institusjoner og firmaer er interessert i samarbeid med Japan, sa Arvid Hallén da han åpnet seminar om forskningssamarbeid mellom Japan og Norge.
- Japan er en ledende forskningsnasjon og kvaliteten på forskningen er svært høy. Forskningssamarbeid med Japan har derfor stor betydning for Norge, sa administrerende direktør i Norges forskningsråd, Arvid Hallén.
Han opplyste at ti norske forskningsinstitusjoner til sammen har 34 aktive avtaler om samarbeid med Japan. De fleste avtalene er innenfor universitetssektoren, men det er også avtaler som involverer institutter og næringsliv.
Over 100 deltakere hadde satt av dagen til å dele erfaringer fra og drøfte framtida for Japan-samarbeidet i forkant av Forskningsministerens besøk i neste måned.
Mange fellestrekk
- Norge og Japan har en rekke fellestrekk. Begge land er høyt utviklet og har avanserte teknologisektorer. Begge har også lang kystlinje og betydelig industri knyttet til marine næringer. I tillegg har både Japan og Norge utfordringer knyttet til en aldrende befolkning, sa Hallén.
EU og Japan har nylig signert en samarbeidsavtale om forskningssamarbeid, og Hallén understreket at dette åpner nye muligheter for Norge til å delta i Japan-samarbeid.
Høyt prioritert
Akio Shirota, Japans ambassadør til Norge sa at japanske myndigheter prioriterer internasjonalt forskningssamarbeid svært høyt.
- Japanske myndigheter prioriterer internasjonalt forskningssamarbeid svært høyt, sa Akio Shirota, Japans ambassadør til Norge.
- Vi setter stor pris på at Norge, gjennom Forskningsrådet, på en effektiv måte fremmer og koordinerer internasjonalt forskningssamarbeid, sa Shirota.
Han forklarte at Japan har et mer fragmentert system fordelt etter fagområder og at ambassaden kan være behjelpelig med å formidle kontakt mellom norske og japanske forskningsinstitusjoner.
Nye samarbeidsområder
Statssekretær Kyrre Lekve understreket at når statsråd Tora Aasland 7.-8. februar besøker Japan, så signaliserer det at Japan er en viktig samarbeidspartner for Norge.
- Vi ønsker både å styrke det eksisterende forskningssamarbeidet med Japan, og samtidig utvikle nye samarbeidsområder, sa Lekve.
- Vi ønsker både å styrke og utvide forskningssamarbeidet med Japan, sa statssekretær Kyrre Lekve.
Fra norsk side prioriteres energi og miljø, trygg sjømat, materialteknologi, polar- og romforskning i samarbeidet med Japan.
Det kom fram på seminaret at det er stor interesse for å gjøre mer innenfor neste generasjon av aquakultur.
Mange langvarige relasjoner
Det bilaterale samarbeidet ble inngått i 2003. Mange framhevet betydningen av å ha en vitenskaps- og teknologiråd ved den norske ambassaden i Tokyo og takket Innovasjon Norge og Forskningsrådet for støtte og starthjelp.
Mot slutten av seminaret delte ni institusjoner og bedrifter sine erfaringer. IFE kunne vise til 40 års samarbeid med både offentlige og private aktører om sikkerhet i atomkraftindustrien. Flere universitetssamarbeid har vart i 15-20 år.
Det var bred enighet om at hierarkisk struktur i japansk forskning og næringsliv kunne være en utfordring, men som samtidig gjør det trygt å innlede samarbeid. Omkvedet var at det er lett å samarbeide med Japan, og at forskningssamarbeid er en god inngang til kommersielle kontrakter.
Tålmodighet er nøkkel
Vitenskaps- og teknologiråd Per Christer Lund understreket betydningen av tålmodighet i møte med japanske samarbeidspartnere:
- Vi har hørt historiene om mange gode og langvarige relasjoner. Mange har lagt vekt på de personlige relasjonene. Godt samarbeid er basert på at vi stoler på hverandre, og vi må ta den tiden det tar å bygge tillit, sa han.
- Når vi har bevist at vi er troverdige og kan levere kvalitet, kan vi også stole på at japanerne er langsiktige partnere.
Stor interesse for "åpen mikrofon"
Lund pekte på oppfølging av utvekslingsstudenter gjennom alumninettverk som et viktig verktøy for å bygge personlige relasjoner for framtida.
Spesialrådgiver Thomas Hansteen i Forskningsrådet gjenga det han mente å ha hørt; At det fortsatt var behov for forskningsmidler, men at det også ble etterlyst små bevilgninger til mobilitetstiltak. Han understreket at institusjonene selv må ta et ansvar for langsiktig drift av samarbeidet.
- Publisert:
- 25.01.2011
- Sist oppdatert:
- 02.02.2011
