Gå direkte til innhold
 

Små endringer i psykisk sykes levekår

Opptrappingsplanen for psykisk helse ser ikke ut til å ha ført til en vesentlig bedring i levekårene for psykisk syke.

Forholdene på arbeidsmarkedet er viktig for hvilke muligheter psykisk syke har til å få seg arbeid. Forholdene på arbeidsmarkedet er viktig for hvilke muligheter psykisk syke har til å få seg arbeid. (Foto: Shutterstock) Det viser rapporten Psykisk sykes levekår som er gjennomført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i forbindelse med evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Denne forskningsbaserte evalueringen har pågått siden 2001, koordinert av Forskningsrådet. Nå nærmer evalueringsperioden seg slutten og en rekke rapporter fra de ulike delprosjektene ferdigstilles.

Hovedspørsmålet i NIBR-rapporten er om Opptrappingsplanen har bidratt til å bedre levekårene til mennesker med psykiske problemer og lidelser. Analysene viser at psykisk syke gjennomgående har dårligere levekår enn psykisk friske. Og til tross for at mange av satsingene i Opptrappingsplanen er rettet mot å bedre levekårene for denne gruppen, har endringene vært relativt små fra 1998 til 2005.

Andre faktorer påvirker

Psykisk syke har gjennomgående dårligere levekår enn psykisk friske Psykisk syke har gjennomgående dårligere levekår enn psykisk friske. (Foto: Shutterstock) Forskerne bak rapporten påpeker imidlertid at flere av levekårsforholdene de har sett på, endres langsomt. De påvirkes også av grunnleggende holdninger og markedsforhold i samfunnet som er utenfor Opptrappingsplanens kontroll. For eksempel vil forholdene på arbeidsmarkedet være viktig for hvilke muligheter psykisk syke har til å få seg arbeid.

Vanligvis vil marginale grupper slite mer enn andre i situasjoner med arbeidsløshet. Når forskerne bak rapporten ikke finner at folk med psykiske problemer ble rammet sterkere av økt arbeidsløshet enn andre i 2005, mener de det kan være et tegn på at tiltakene for å sikre sysselsetting til denne gruppen virker. Det er imidlertid vanskelig å si om det i så fall skyldes Opptrappingsplanen eller for eksempel satsingen Inkluderende Arbeidsliv.

Utfordrende bosetting

Boliger for psykisk syke er også en viktig del av satsingen innenfor Opptrappingsplanen. En del psykisk syke har blitt hjulpet ved at kommunene har fått midler til å bygge eller tilpasse slike omsorgsboliger. Likevel rapporterer kommunene om problemer med å bosette psykisk syke, og spesielt folk med både psykisk sykdom og rusproblemer.

Av de levekårsforholdene rapporten tar for seg, har de største bedringene kommet i form av at psykisk syke er blitt trukket mer med i ulike aktiviteter og at de har fått økt sosial kontakt. Tilrettelegging i form av dagsentra og kultur- og fritidstiltak bidrar til økt kontakt, men en stor del av denne kontakten skjer med andre psykisk syke. En egentlig integrering i lokalsamfunnet ser ut til være betydelig vanskeligere å oppnå, konkluderer forskerne bak rapporten.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad Seniorrådgiver +47 22 03 75 21 sbo@forskningsradet.no
Publisert:
 24.04.2009
Sist oppdatert:
24.04.2009

Se relaterte

Andre nettsider

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde