Klimautfordringene, forskning i næringslivet, den frie grunnforskningen, utstyr og infrastruktur. Dette er de områdene Forskningsrådet mener bør prioriteres spesielt i 2011.
Forskningsrådet foreslår en budsjettvekst på 1,8 milliarder kroner over statsbudsjettet for 2011. 60 prosent av veksten bør gå til de overnevnte feltene, foreslås det i budsjettdokumentet Store satsinger.
I tråd med Klimaforliket, arbeidet i Klima 21 og Energi21, og målene i Forskningsmeldingen, foreslår Forskningsrådet en samlet vekst på 480 mill. kroner til hovedprioriteringen på klima og energi. Veksten fordeler seg med 300 mill. kroner til klima og 180 mill. kroner til energi.
Norsk forskning på miljøvennlig energi har hatt et stort sprang siden 2008. Vi har blant annet fått åtte nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Budsjettveksten som følge av Klimaforliket har vært god. Nå er det nødvendig med forsterket innsats for å redusere klimautslippene og møte energiutfordringene.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 340 millioner kroner for å bidra til mer forskning i næringslivet.
Det er viktig at næringslivet investerer mer i forskning og utvikling. Forskningsrådet ønsker å bidra til dette gjennom økt støtte til innovasjonsprosjekter. Studier viser at offentlig støtte ikke bare kommer som erstatning for bedriftenes egen innsats, men også bidra til å utløse mer aktivitet i bedriftene.
Den frie grunnforskningen må få et løft, mener Forskningsrådet. I budsjettdokumentet for 2011 foreslås det derfor en vekst på 150 millioner kroner til Forskningsrådets konkurransearena for fri grunnforskning.
Den frie prosjektstøtten er en åpen, nasjonal arena som hvert år gir de beste forskerne og de beste miljøene mulighet for å konkurrere om forskningsmidler utenfor temastyrte programsatsinger. I dag er midlene til den frie grunnforskningen så knappe at det potensialet for fremragende forskning som ligger i universitets- og høyskolesektoren ikke blir tatt ut, i følge Forskningsrådet.
Godt utstyr tiltrekker seg de beste forskerne. Det er også med å sikre Norge en posisjon som fullverdig partner i internasjonalt forskersamarbeid på viktige felter.
Forskningsrådet foreslår en vekst på 250 millioner kroner til vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur i 2011, og at kapitalen i Forskningsfondet økes med 3,5 milliarder.
Løsningen som er valgt med å bruke avkastningen i Forskningsfondet til vitenskapelig utstyr, gir en nødvendig forutsigbarhet. Men avkastningen er ikke tilstrekkelig til å dekke behovet for fornyelse av infrastruktur og deltakelse i internasjonale europeiske utstyrinstallasjoner.