Statsbudsjettet 2010:
Skuffende svakt for frie prosjekter
Frie prosjekter får ingen vekst i årets statsbudsjett, til tross for Forskningsmeldingens tydelige signal om at de skulle prioriteres. - Meget skuffende, sier Arvid Hallén.
Arvid Hall�n er bekymret over at den frie arenaen svekkes. (Foto: Scanpix/Erlend Aas)
I praksis får fri prosjektstøtte dermed en realnedgang, etter fire år med tilnærmet uforandrede økonomiske rammer. Det bekymrer Forskningsrådet, som i sitt budsjettforslag hadde fri prosjektstøtte som en av sine hoveprioriteringer:
- Statsbudsjettet er i praksis en svekkelse av den frie arenaen, sier administrerende direktør Arvid Hallén.
Foreslo 163 nye millioner
Forskningsrådet foreslo å øke bevilgningene til fri prosjektstøtte med 163 millioner kroner i statsbudsjettet for 2010, for å styrke virkemiddelet som støtter de beste forskningsprosjektene uavhengig av om de faller inn under tematiske satsingsområder eller ikke.
- Det er bred enighet både i sektoren og i forvaltningen om at det er behov for et slikt virkemiddel. I tillegg til den grunnforskningen som skjer innenfor programmene, og den grunnforskningen som finansieres direkte over universitetenes og helseforetakenes budsjetter, trenger vi også en robust, nasjonal arena som bruker konkurranse som virkemiddel for å få frem forskning av høy kvalitet, sier Hallén.
I Forskningsmeldingen, som ble lagt frem tidligere i år heter det at ”frie prosjekter skal prioriteres”. Den andre Soria Moria erklæringen løfter også grunnforskning frem som et område det skal satses på. Det er forbausende at dette ikke er fulgt opp i statsbudsjettet og at vi nå tvert i mot ser en realnedgang, mener Forskningsrådets direktør, som nå setter sin lit til neste års budsjett.
Rekordhøy søkning til FRIPRO
Det er svært hard konkurranse om midlene innenfor fri prosjektstøtte (FRIPRO), og svært lav innvilgelsesprosent. Bare 14 % av de som søker midler får tilslag, og det
Fri prosjektstøtte var en av Forskningsrådets hovedprioriteringer i budsjettforslaget for 2010. (Foto: Shutterstock)
ligger mange klart støtteverdige prosjekter i Forskningsrådets avslagsbunke. I 2008 fikk 569 søknader merkelappen klart støtteverdige, hele 82 prosent av disse fikk avslag.
- Skal frie prosjekter være et sunt virkemiddel, må innvilgelsesprosenten opp, mener Arvid Hallén. – I dag brukes det for mye tid på søknadsskriving og behandling i forhold til de midlene som deles ut.
Forskningsrådets budsjettforslag la opp til at flere sektordepartement skulle bidra noe til å finansiere den planlagte styrkingen av fri prosjektstøtte.
- Når vi stimulerer de vitenskaplig sett beste forskerne, understøttes også sektordepartementenes ansvarsområder. Uten kvalitet i den grunnleggende forskningen kan vi heller ikke få anvendt forskning av ypperste klasse. En styrking av den frie prosjektstøtten vil derfor være viktig for hele forsknings-Norge, sier Hallén.
- Publisert:
- 15.10.2009
- Sist oppdatert:
- 15.12.2009