Skattereformen ble en suksess

Samlet skatt på inntekt opptjent i aksjeselskaper har blitt likere skatten på næringsinntekt og lønnsinntekt etter skattereformen 2006. Samtidig har reformen kommet lønnstakere til gode gjennom noe lavere maksimal marginalskatt. Eierne av aksjeselskaper har også fått gode muligheter til å tilpasse seg gjennom ordninger som lettet overgangen til det nye systemet, mener Fjærli.

SSB-forskeren har ledet et norsk-finsk forskningsprosjekt som har sett på hva som skjedde før og under den norske skattereformen i 2006 og en tilsvarende finsk skattereform i 2005. Forskergruppen har gjennom SSB-prosjektet ”Consequences of taxation on corporate financial structure and real investments: Empirical analyses” spesielt studert utbetalingene av aksjeutbytte, endringer i finansiell struktur og endringer i realinvesteringer.


Prosjektet er finansiert av Forskningsrådets program for skatteøkonomisk forskning, det eneste programmet som Finansdepartementet finansierer.

To reformer

Norge har gjennomført to store skattereformer de siste tiårene – i 1992 og i 2006.

Reformen i 1992 var en gjennomgripende reform som skulle rydde opp i et uoversiktlig system med høye skattesatser og store fradragsmuligheter. Sentralt i reformen var å skille klart mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter. Sistnevnte ble ilagt en flat skatt så lav som 28 prosent.

Fordi forskjellen i skatt på arbeid og skatt på kapital ble stor, innførte myndighetene et eget skattesystem for næringsdrivende som arbeidet i sin egen virksomhet, kalt Delingsmodellen. Dette skulle gjøre det mulig å skille mellom hva en næringsdrivende fikk i inntekt fra kapital og fra arbeid.

Delingsmodellen

Skattereformen i 1992 skapte på denne måten et system hvor næringsdrivende i ”liberale yrker”, som konsulenter, leger og tannleger, kunne tjene svært mye på å komme seg utenom Delingsmodellen. Når mediene etter hver fokuserte mye på kjente artister og programledere som organiserte virksomheten sin som aksjeselskaper med deleiere, og slik kunne redusere skatten fra 55 prosent til 28 prosent, økte presset på politikerne om å gjøre noe.

– Alt i alt mener jeg det er mulig å konkludere med at skattereformen politikerne innførte i 2006 har vært en suksess, sier Erik Fjærli i SSB. Skattereformen i 2006 innførte skatt på aksjeutbytte. Delingsmodellen ble erstattet av Aksjonærmodellen. I praksis ble samlet skatt på selskapsoverskudd og aksjeutbytte økt fra 28 prosent til 48,16 prosent. Samtidig ble den maksimale marginalskatten på arbeidsinntekt redusert til et tilsvarende nivå.

Tilpasning

Gjennom de politiske signalene som kom forsto eierne av norske bedrifter tidlig hva som trolig ville skje i 2006. Etter nedsettelsen av Skatteutvalget i 2002 økte aksjeutbyttene kraftig, og for skatteåret 2005 ble det utbetalt om lag 100 milliarder kroner i utbytte fra aksjeselskaper til husholdningssektoren. Året etter – skatteåret 2006 – ble det til sammen utbetalt rundt 5 milliarder kroner i utbytte.

- Utbyttene som ble hentet ut av selskapene i årene 2003 til 2005 var ofte mye større enn hva selskapene hadde i overskudd. Det skjedde åpenbart en tilpasning, sier Fjærli.

Selv om flere medier lagde store oppslag om dette, kom ikke tilpasningen som noen overraskelse på fagfolk. Det er mer usikkert – og interessant – hva som vil skje på lengre sikt.

Lånte tilbake pengene

- Mye av de store beløpene som ble hentet ut av selskapene før Aksjonærmodellen ble innført i 2006 ble umiddelbart pløyd tilbake i de samme selskapene, som lån fra aksjeeierne eller som ny egenkapital, sier Fjærli. I de første årene etter reformen kunne dette så betales tilbake til aksjonærene skattefritt.

– Nå ser vi en normalisering, idet aksjeutbyttene gradvis tar seg litt opp. For 2008 ble det utbetalt 20 milliarder kroner i utbytte fra norske bedrifter. Det er fortsatt for tidlig å si noe om hvilket nivå utbytteutbetalingene vil stabilisere seg på. Trolig vil utbyttene og antall selskaper som betaler utbytte fortsatt øke, fordi mange selskaper fortsatt er i fasen der de kan tilbakebetale innskutt kapital framfor å betale utbytte.

Da planene for skattereformen i 2006 ble kjent, reagerte norsk næringsliv raskt. Næringslivet reagerte også helt riktig sett fra en privatøkonomisk synsvinkel, mener Fjærli.

Meningsløse inntekstsvingninger

– Siden det viste seg at politikerne ble så rause med overgangsordninger, og fordi aksjonærmodellen fikk innebygd et skjermingsfradrag som kan framføres med renter, hadde bedriftene strengt tatt ikke behøvd å skynde seg sånn med å utbetale store utbytter. Men reaksjonen deres var likevel ”riktig” tatt i betraktning at de handlet under usikkerhet.

– Det er også verdt å merke seg at de store aksjeutbyttene i 2006 førte til at SSBs tall for utviklingen i inntektsulikhet i det norske samfunnet ble påvirket, med tildels meningsløse svingninger i inntektsulikheten. Det er derfor i denne perioden blitt publisert tall for inntektsulikhet både med og uten aksjeutbytte inkludert i inntektsbegrepet.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Investeringstørke?

Før skattereformen i 2006 ble det advart om at endringene ville føre til investeringstørke for norsk næringsliv. Fjærli mener denne frykten var ubegrunnet.

– Politikerne har vært så rause med overgangsregler, de har tillatt holdingselskaper og har innført det såkalte skjermingsfradraget. Skattereformen har neppe gått ut over lønnsomheten av investeringer eller likviditeten i norsk næringsliv i særlig grad, mener Fjærli.

Finland og Sverige

Finland gjennomførte en lignende skattereform som Norge i 2005, men med et nominelt bunnfradrag i stedet for et prosentvis skjermingsfradrag. Det har gjort det mulig for forskergruppene å sammenlikne utviklingen i de to landene.

Forskerne kan så langt ikke uttale seg sikkert om eventuelle endringer i investeringene i Norge. Analysen av de finske dataene, som både omfatter selskaper som ble omfattet av reformen og selskaper som ikke ble omfattet, indikerer at investeringene er upåvirket av skattereformen. Forskerne akter nå å gå videre med å analysere et datasett som også omfatter svenske foretak, som ikke har hatt skatteendringer i perioden og som derfor kan tjene som kontrollgruppe.

(Illustrasjonsfoto: Colourbox) Skjermingsfradraget

– Skjermingsfradraget som ble innført med skattereformen i 2006 skal nettopp forhindre reduserte investeringer, gjennom at fradraget sikrer at den marginale realinvesteringen i et aksjeselskap gir den samme avkastningen etter skatt som en kortsiktig statsobligasjon. Riktignok er det noen uavklarte sider ved skjermingsfradraget og effekten på investorenes etterspørsel etter risikable finansaktiva, men sett bort fra betydningen av usikkerhet og eventuelle effekter på individers porteføljevalg, skal dette systemet gi nøytralitet med hensyn til investeringsbeslutninger i aksjeselskaper.

– Alt i alt mener jeg det er mulig å konkludere med at skattereformen politikerne innførte i 2006 har vært en suksess, sier Fjærli. Fra en administrativ synsvinkel er det likevel mulig at det hadde vært greiere om foretakene fikk et skjermingsfradrag på den innskutte egenkapitalen framfor at hver og en personlig aksjonær får et fradrag som varierer fra aksje til aksje etter når den er kjøpt, dens kostpris og hvor mye utbytte den har gitt i forhold til skjermingsfradraget i løpet av eietiden. Dette innebærer at skattemyndigheter og skatteytere må forholde seg til en ekstremt stor mengde med informasjon.