Gå direkte til innhold
 

Forskningsinstituttene:

Sammenligner FoU-profil for første gang

Hvilke forskningsinstitutter henter mest inntekter fra utlandet, og hvilke skårer best på akademisk profil? En sammenlikning av FoU-profilen til de norske forskningsinstituttene viser store forskjeller.

Et raskt blikk på analysen viser at noen forskningsinstitutter peker seg ut. For eksempel henter Christian Michelsens Institutt (CMI) og Institutt for fredsforskning ( PRIO) mer inntekter fra utlandet enn andre samfunnsvitenskapelige institutter. Det samme gjør Norsk Institutt for Luftforskning (NILU) blant miljøinstituttene. CICERO henter mye midler fra Forskningsrådet.

Sammensatt sektor

For første gang er det gjort en sammenligning av FoU-profilen til de norske forskningsinstitutter. For første gang er det gjort en sammenligning av FoU-profilen til de norske forskningsinstitutter. Norsk instituttsektor er en viktig del av det norske forskningssystemet. Sektoren er svært sammensatt. Både størrelsen på hvert enkelt institutt og hva instituttene forsker på, varierer. Blant de teknisk-industrielle instituttene har for eksempel det største instituttet (SINTEF) en omsetning som er femti ganger større enn det minste instituttet (Norut Narvik). Også blant de samfunnsvitenskapelige instituttene er det stor variasjon i størrelse. Blant miljøinstituttene og primærnæringsinstituttene er det store forskjeller i faglig innretning. Dermed er det også stor variasjon i instituttenes forskningsporteføljer.

Sammenligner institutter

Forskningsrådet har statistikk over flere år for mer enn 50 forskningsinstitutter. I en fersk analyse er instituttenes forskningsprofil sammenliknet. Profilen er basert på seks resultatindikatorer: Nasjonale oppdragsinntekter, internasjonale inntekter, inntekter fra Forskningsrådet, avlagte doktorgrader, bistillinger med universitets- og høgskolesektoren og publikasjonspoeng.

- Vi har laget en visuell presentasjon av FoU-profilen til hvert enkelt forskningsinstitutt ved å sette en verdi på hver indikator. Verdien er beregnet ut fra instituttets uttelling i forhold gjennomsnitt for den instituttgruppen som instituttet tilhører. Samtidig er det korrigert for størrelse, sier avdelingsdirektør Hege Torp i Forskningsrådets Avdeling for instituttpolitikk og analyse.

For første gang er det dermed mulig å sammenligne FoU-profilen til samtlige forskningsinstitutter. Tallene som er brukt i analysen er hentet fra forskningsinstituttenes årsrapporter fra 2009 til 2012.

Peker seg ut

Andre forskningsinstitutter som peker seg ut er Norges Geotekniske Institutt (NGI), som utmerker seg med et omfattende samarbeid med universitets- og høgskolesektoren i form av mange bistillinger, sammenliknet med andre teknisk-industrielle institutter. Blant primærnæringsinstituttene er det Bygdeforskning som har mest samarbeid med universitets- og høgskolesektoren, mens SINTEF Fiskeri og havbruk henter mest midler fra utlandet.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad Seniorrådgiver +47 22 03 75 21 sbo@forskningsradet.no
Publisert:
 19.11.2013
Sist oppdatert:
19.11.2013