Partneren viktig for helsa

Ny forskning tyder på at helsa vår påvirkes av partnerens utdanning. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) - Gifte eller samboere har ofte samme holdninger, atferd og utdanning. I vår studie fant vi at dette kan bidra til å forsterke sosial ulikhet i helse, forteller doktorgradsstipendiat Sara Marie Nilsen ved NTNU.

Hun har studert hvordan forskjeller i utdanning slår ut på helsa målt gjennom subjektiv helse generelt, samt angst og depresjon spesielt blant nesten 19 000 norske par som har deltatt i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Doktorgradsarbeidet hennes er finansiert av Forskningsrådets program for folkehelse.

Lav utdanning – dårligere helse

- Vi ser at hvordan man opplever helsa si, er sterkt assosiert mellom ektefeller og samboere. Likhet i utdanning kan være en av mekanismene bak denne sammenhengen. Høyt utdannede har ofte bedre helse enn de med lavere utdanning, forteller Nilsen.

Men avhandlingen antyder også at helsa vår påvirkes av partnerens utdanning. For eksempel har personer med lavere utdanning ofte bedre helse hvis de er sammen med en partner med høyere utdanning.

– Og partnere med ulik utdanning har ganske lik oppfatning av helsa si, påpeker Nilsen.

Sara Marie Nilsen. (Foto: Marte Selfors) Sosial ulikhet i helse

Sosial ulikhet i helse er ett av fire prioriterte områder i Folkehelseprogrammet. Det handler om at jo høyere vi kommer på den sosiale rangstigen, jo bedre er helsa vår – og omvendt. Faktorer som inntekt, yrke og utdanning spiller en viktig rolle for om vi blir rammet av for eksempel hjerte- og karsykdommer, kreft eller kroniske sykdommer.

Nilsen har brukt utdanning som en indikator på sosioøkonomisk posisjon siden utdanning gir grunnlag for senere arbeid og inntekt og er nøkkelen til en persons posisjon i det sosiale systemet.

Avhandlingen hennes tyder på at jo høyere samlet status et par har, jo friskere er hvert individ i paret, og jo lavere samlet status paret har, jo dårligere helse har de.

Kan påvirke barn

To av tre lever i et parforhold. Sosial ulikhet i helse, særlig for kvinner, kan være vanskelig å forklare uten å ta hensyn til at partnere påvirker hverandre, ifølge Nilsen. Dette kan også påvirke barna.

Mye helseforskning har hittil konsentrert seg om individuell risiko.

- Å se på samboere og ektefeller som enhet er nokså nytt i denne sammenhengen. Det er et forsøk på å komme videre med vanskene man ellers har hatt med å klassifisere kvinner etter sosioøkonomisk status, sier Steinar Westin, professor i sosialmedisin ved NTNU og Nilsens veileder.

- Forskning og folkehelseintervensjoner bør vie mer oppmerksomhet til de mer umiddelbare sosiale konktestene vi lever i, som par, familier og husholdninger. Det er her flesteparten av oss tilbringer mesteparten av tida vår, påpeker Nilsen.

- Må ikke stikke hodet i sanden

Et viktig utgangspunkt for arbeidet innen sosial ulikhet i helse i Norge er Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Målet med strategien er blant annet å styrke forskningen på utbredelsen av og årsaker til sosiale helseforskjeller, og å evaluere effekten av ulike tiltak som iverksettes for å redusere forskjellene.

Westin mener Nilsens avhandling presenterer kunnskap som er viktig for å kunne ta grep for å minske de sosiale ulikhetene i helse.

- Sosiale helseforskjeller har vært og er et ømtålig tema hvor man er bekymret for at forskningsresultater skal forsterke følelsen av mislykkethet hos dem som har det vanskelig i utgangspunktet, sier Westin.

- Men det nytter ikke å stikke hodet i sanden. Vi må ha kunnskap om hvordan virkeligheten ser ut for å kunne ta tak i problemene og gjøre noe med dem, mener han.

Artikkelen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BMC Public Health: http://www.biomedcentral.com/1471-2458/12/998/abstract