Årsrapport 2010:
Økte driftsinntekter i instituttsektoren
I 2010 utførte instituttsektoren i Norge forskning og utviklingsarbeid for 10,4 milliarder kroner, i følge FOU-statistikken. Instituttene innenfor Forskningsrådets basisfinansieringsordning hadde driftsinntekter for mer enn 8 milliarder kroner, viser nye nøkkeltall for 2010.
Hovedtallene for de 53 forskningsinstituttene som får sin basisfinansiering gjennom Forskningsrådet, og som er omfattet av retningslinjene for statlig basisfinansiering, er nå samlet i en årsrapport for 2010. Tallene er hentet inn av NIFU på oppdrag fra Forskningsrådet.
Teknisk-industrielle: Størst og vokser stadig
De teknisk-industrielle instituttene er den instituttgruppen som har klart størst omsetning. Driftsinntektene ved disse institusjonene utgjorde mer enn halvparten (51 prosent) av instituttenes totale driftsinntekter i 2010.
Forskningsinstituttene har hatt økte driftsinntekter i 2010.
De teknisk-industrielle instituttene kan vise til solid vekst i sin virksomhet: Fra 2006 til 2010 var den nominelle veksten i samlede inntekter 44 prosent.
Både de samfunnsvitenskapelige instituttene og miljøinstituttene har imidlertid hatt enda sterkere vekst i perioden: Begge kan vise til en nominell vekst i driftsinntekter på 50 prosent. Miljøinstituttene utgjør fortsatt den minste gruppen forskningsinstitutter.
Driftsinntekter for alle gruppene innenfor basisfinansieringsordningen har økt jevnt og trutt fra 7, 2 milliarder kroner i 2006 til 10,1 milliarder i 2010, viser tallene.
Instituttene la i 2010 frem det beste driftsresultatet så langt. Forskningsinstituttene som får sin basisfinansiering gjennom Forskningsrådet hadde et driftsresultat på nesten 250 millioner kroner. Det er betydelige variasjoner mellom instituttene.
Flere med doktorgrad, men færre disputaser
Tallet på forskerårsverk som har doktorgrad har steget jevnt og trutt de siste fem årene ved instituttene. I 2010 var det til sammen 2166 forskere med doktorgrad, det vil si at 50 prosent av årsverkene ble utført av forskere eller faglig personale med doktorgrad. Andelen med doktorgrad er høyest i primærnæringsinstituttene.
Det ble avlagt 89 doktorgrader i 2010 av instituttenes ansatte. 40 av disse var kvinner. Samtidig bidro instituttene med finansiering og veiledning for 89 kandidater som avla doktograd i 2010. Dette er en økning siden 2006, men en viss nedgang siden 2008, da det var 123 disputaser for instituttansatte, der forskningsinstituttene hadde bidratt med halvparten av innsatsen eller mer.
Vitenskapelige publikasjoner på samme nivå
Instituttene rapporterte om 2761 vitenskapelige publikasjoner i 2010. Det er på omtrent samme nivå som tidligere år. Omregnet i publikasjonspoeng utgjør det 2229 poeng, eller 0,52 poeng per fagårsverk. Antallet publikasjonspoeng per fagårsverk er høyest i de samfunnsvitenskapelige instituttene.
Henter mer finansiering fra utlandet
Avdelingsdirektør Hege Torp.
Tallene for 2010 viser at de 53 forskningsinstituttene henter stadig mer penger fra utlandet.
Forskingsinstituttene hentet tilsammen over 1 milliard norske kroner fra utlandet. 308 millioner kroner kommer fra EU.
Sammenlignet med året før var dette en vekst på midler fra utlandet på 6 prosent.
- Det er et mål å stimulere forskningsinstituttene til å hente enda mer av sin finansiering fra EUs rammeprogram, sier avdelingsdirektør Hege Torp i Forskningsrådet.
– I forslag til statsbudsjett for 2012 er det satt av 26 millioner kroner til tiltak for å styrke de norske forskningsinstituttenes deltakelse i EUs rammeprogram, og særlig til samarbeid mellom forsknigsinstitutter og næringsliv. Innretning på dette virkemiddelet, som vil hete STIM-EU, er ikke endelig bestemt, opplyser Torp.
- Publisert:
- 09.01.2012
- Sist oppdatert:
- 13.01.2012
Se også
Dokumenter
- Samlerapport for instituttene 2010 (PDF-1 073.7 KB)
Kontaktpersoner
- Jorun Thorbjørnsrud 22 03 74 06 jt@forskningsradet.no
