Fjerner øvre grense:
Nytt regelverk for timesatser i instituttsektoren
Forskningsrådet fjerner den øvre grensen for hvor høy timesats forskningsinstituttene kan budsjettere med når de søker om midler til FoU-prosjekter.
(Foto: Shutterstock)
Forskningsrådet vedtok nylig nye regler for budsjettering av personalkostnader og indirekte kostnader for prosjektansvarlig institusjon i instituttsektoren.
I det nye regelverket fjerner Forskningsrådet dagens maksimalgrense på timesatsen, som sier at timesatsen ikke skal overstige 1,6 promille av nominell årslønn.
I alle prosjekter som tildeles midler etter utlysninger i 2012 eller senere, skal forskningsinstituttene budsjettere med timesatser som de selv beregner.
Når instituttet er samarbeidspartner eller leverandør i et prosjekt, skal instituttets kompensasjon for FoU-innsats baseres på forhandlinger med prosjektansvarlig institusjon.
Faktiske kostnader og effektiv drift
Prinsippene om at bidraget fra Forskningsrådet i størst mulig grad skal dekke de faktiske kostnadene i hvert enkelt prosjekt, ligger fast. Forskingsrådet understreker også at timesatsene skal være basert på nøkterne anslag og effektiv drift.
– Vi har lykkes i å lage et entydig og gjennomsiktig regelverk, som kan brukes i alle virkemidler og søknadstyper, og som gjelder for alle forskningsinstituttene når de er prosjektansvarlige, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådets divisjon for vitenskap. Regelverket er utarbeidet i dialog med Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og departementene.
Vil sammenligne instituttene
De nye reglene slår fast at instituttene skal melde inn beregnet timesats til Forskningsrådet ved inngangen av hvert år. Det vil gi Forskningsrådet en samlet oversikt over alle instituttenes timesatser for ulike typer FoU-arbeidere. Forskningsinstituttene vil også bli bedt om å informere om hvordan FU-medarbeiderne er fordelt på stillingsgrupper og hvor mange timeverk for FoU-medarbeiderne instituttet regner med å fakturere kommende år.
Forskningsrådet vil samle disse opplysningene i en intern database, som vil gi tversnittdata og tidsserier for alle institutter.
– En slik oversikt over forskningsinstituttenes respektive timepriser blir sentral for Forskningsrådets oppfølging av instituttene, sier Hanneborg.
Tillitsbasert, men rett til innsyn
Det nye regelverket er i stor grad basert på tillit. Som i dag vil forskningsinstituttene være forpliktet til å rapportere avvik i prosjektene, for eksempel dersom kostnadene viser seg å bli lavere enn budsjettert, slik at den beregnede timeprisen er for høy i forhold til faktiske kostnader. Forskningsrådet og Riksrevisjonen har som tidligere rett til å kreve dokumentasjon for hvordan timesatsene er beregnet, og til å føre kontroll og revisjon av prosjektregnskaper.
Det nye regelverket
Dette er de viktigste punktene i det nye regelverket for budsjettering av personalkostnader og indirekte kostnader:
- Direkte prosjektkostnader skal spesifiseres særskilt.
- Timesatsen skal dekke personalkostnader og en forholdsmessig andel av indirekte kostnader.
- Personalkostnader er lønn og sosiale kostnader, inkludert arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter.
- Indirekte kostnader inkluderer utgifter til lokaler, generell drift og kostnader knyttet til ledelse, administrasjon og andre støttefunksjoner som er nødvendige for FoU-arbeidet.
- Reglene gjelder alle søknadstyper og virkemidler i Forskningsrådet.
- Reglene gjelder alle institusjoner i instituttsektoren når de er prosjektansvarlige.
- Reglene gjelder alle prosjekter som finansieres av Forskningsrådets grunnbevilgning og for strategiske instituttsatsinger.
- Reglene gjelder for alle nye prosjekter som får bevilgning fra utlysninger med søknadsfrist i 2012 og senere.
- For løpende prosjekter kan de nye reglene benyttes i prosjektrapportering for 2012 og påfølgende år innenfor bevilget beløp, forutsatt at leveransene opprettholdes i tråd med inngått kontrakt.
- Publisert:
- 12.12.2011
- Sist oppdatert:
- 20.12.2011
