Ny verdensøkonomi krever nye teorier

Postdoktorprosjektet «Production, trade and consumption in South-South commodity flows: Re-theorizing from below» er ett av 58 prosjekter som har fått midler fra Fri prosjektstøtte for 2013. I de neste fire årene vil forsker og samfunnsgeograf Heidi Østbø Haugen ved Universitetet i Oslo studere vareflyten mellom Kina og landets nest største marked i Afrika: Nigeria.

Nye handelsmønstre

Handel mellom utviklingsland utgjør nå en økende andel av verdenshandelen. Det betyr at tyngdepunktet i verdensøkonomien er i ferd med å forskyves fra nord mot sør. Stadig mer av den globale produksjonen er nå rettet mot forbrukere i Afrika, Latin-Amerika og Asia.

Studie av vareflyten mellom Kina og Afrika skal bidra til å forbedre teoriene om internasjonal økonomi. (Foto: Heidi Østbø Haugen)

Kina erstattet nylig USA som Afrikas fremste handelspartner. De styrkede økonomiske båndene mellom Kina og afrikanske land er et av de tydeligste tegnene på forandringene som skjer i dag.

– Finanskrisen i 2007 førte til lavere etterspørsel etter kinesiske varer i Vesten. Afrika har blitt et viktigere marked, og kinesiske fabrikker er mer villige til å tilpasse varene til afrikanske forbrukere. Jeg ønsker å finne ut hvilke konsekvenser endringene i den globale etterspørselen har for organiseringen av vareproduksjon i Kina. For å forstå dette må jeg studere hele kjeden, fra design til forbruker, sier Haugen.

Trenger nye verktøy

Haugen har et ambisiøst mål for sitt prosjekt; hun vil videreutvikle dagens teorier om internasjonale økonomiske relasjoner. Studier av globale verdikjeder forklarer hvordan verdens produksjon, distribusjon og forbruk er organisert. Men teoriene bak slike studier har hittil i liten grad vært basert på analyser av verdikjeder som strekker seg mellom utviklingsland.

– Når verdensøkonomien forandrer seg, trenger vi nye verktøy for å forstå den. Markedene i land i sør er svakere regulert av offisielle lover og institusjoner. Uformelle nettverk og tillitsrelasjoner erstatter gjerne juridisk bindende kontrakter. Det er mange aktører i alle ledd, men de opererer ofte med begrenset kapital og svært knappe marginer.

– For å forstå hvordan denne delen av verdensøkonomien er organisert, vil jeg gjøre feltarbeid blant disse aktørene. Resultatene vil jeg bruke til å forbedre dagens teorier, sier Haugen.

Nyskapende og dristig

Haugens bruk av etnografiske metoder og fokus på samspillet mellom formell og uformell sektor for å besvare kjernespørsmål i økonomisk geografi er nyskapende. Hun trekker på to litteraturtradisjoner i arbeidet sitt: Etnografiske studier av grensehandel og analyser av globale verdikjeder og produksjonsnettverk. Slik overskrider hun faggrenser for å studere hvordan økonomien er sosialt forankret, og anvender metoder og teorier fra antropologi, sosiologi og økonomi så vel som samfunnsgeografi.

Haugen understreker at det er krevende å gjennomføre feltarbeid blant aktører som er i en presset situasjon, opererer i lovens ytterkant og ikke har noen egeninteresse av å delta i forskning:

Heidi Østbø Haugen (Foto: UiO)

– Konkurransen i disse markedene er knallhard. Informasjonen om hvordan produksjon og handel foregår, som jeg er ute etter, er derfor svært sensitiv. Tillit er mitt viktigste verktøy for å skaffe dataene jeg trenger, og jeg må bruke god tid til å bygge opp denne tilliten.

I starten av forskerkarrieren

Haugen deltok i høst i Oslofinalen i Forsker Grand Prix. Hun er i starten av sin forskerkarriere og hennes postdoktorprosjekt blir omtalt som både dristig og nytenkende av fagekspertene som har vurdert det. Det er derfor et eksempel på en type prosjekter Forskningsrådet ønsker flere av.

Fra 2013 endres kriteriene for Fri prosjektstøtte (FRIPRO) for å få frem flere dristige prosjekter. Fornyelse og risikovillighet skal vektlegges sterkere, og unge forskertalenter skal prioriteres gjennom en egen søknadskategori.