Ny melding om Europas internasjonale forskningssamarbeid

I en ny melding tar Europakommisjonen til orde for at det nye rammeprogrammet, Horizon 2020, fortsatt skal være åpent for deltakere fra hele verden. Man ønsker imidlertid å skille tydeligere mellom utviklingsland og velstående land samt land med sterk økonomisk vekst, slik at forskere fra land som Kina og India ikke automatisk er berettiget til økonomisk støtte til sin deltakelse. Slik sett har flere land med framvoksende økonomier nå tatt steget opp til å bli likeverdige partnere med Europa.

"Asia-5" øker mest

- Dette er en av de viktigste endringene i den nye internasjonale samarbeidsstrategien som er underveis, sa Laurent Bouchereau, avdelingssjef i Europakommisjonen (Unit 1, Direktorat D), da han besøkte Forskningsrådet torsdag. Bouchereau og hans avdeling har vært sentral i arbeidet med strategien. I sitt foredrag vektla han blant annet at det forskningspolitiske verdensbildet er i rask endring, der særlig «Asia-5» (Kina, Japan, Sør-Korea, Singapore og Taiwan) øker sin andel av verdens forskere, publikasjoner og patentsøknader, mens særlig USA de siste ti årene har tapt relativt sett. I dette bildet har EU i overraskende stor grad greid å opprettholde sin posisjon. Men de fremtidige utfordringene er store: Det handler både om å posisjonere Europa som en attraktiv partner, sikre tilgang til kunnskap og skape felles løsninger på de globale problemene. Som et eksempel på det siste trekker meldingen blant annet fram partnerskapet mellom europeiske land og utviklingsland for kliniske forsøk (EDTCP), der 14 EU-land, Sveits, Norge og landene sør for Sahara arbeider sammen for å utvikle medisiner mot HIV/AIDS, tuberkulose og malaria.

Viktig for Norge

EUs felles forskningssamarbeid med resten av verden er et viktig utviklingstrekk i tiden framover, og vil få stor betydning også for Norge. Meldingen er såkalt EØS-relevant. Norge deltar også som observatør i den rådgivende komiteen som arbeider med å utvikle internasjonale samarbeidsinitiativer (SFIC) og vil bli berørt av den nye dimensjonen i det europeiske forskningssamarbeidet.
Svend Otto Remøe, spesialrådgiver i Forskningsrådets internasjonale stab, representerer Norge i SFIC-komiteen. Han mener at den nye meldingen gir Norge både muligheter og nye utfordringer:
- Norge har en spesiell plass som assosiert land og en godt integrert deltaker i det europeiske forskningssamarbeidet. Vi får også en unik mulighet til å bidra med innhold til de felles veikartene som skapes for europeisk forskning – ikke bare ta dem i bruk som deltakere. Samtidig er vi ikke fullt medlem i EU, og bør reflektere over hvordan vi best mulig skal kunne bruke det europeiske samarbeidet som «vektarm» i vår egen internasjonale strategi utover Europa, sier Remøe.

Les meldingen på dansk her