De samlede kostnadene for hjerneslag, demens og psykiatriske lidelser er beregnet til 55 milliarder pr år i Norge. Rundt 30 prosent av befolkningen rammes minst en gang i livet av forstyrrelser i hjernen.
Omfanget vil øke dramatisk, i takt med at aldersgjennomsnittet i befolkningen øker. Forskningsrådet møter de nye utfordringene med satsingen Nevronor.
Bildedannende teknologi i nevrovitenskapelig forskning er det ene prioriterte temaet i NevroNor-utlysningen i 2006. Det andre er epidemiologi.
Nevrologiske og psykiatriske sykdommer representerer store menneskelige lidelser og betydelige samfunnsøkonomiske utfordringer i Norge. Det er anslått at 25 prosent av de totale helsekostnadene er knyttet til disse lidelsene.
Om lag 30 prosent av befolkningen rammes minst en gang i livet av forstyrrelser i hjernen, som Alzheimers sykdom, Parkinsons, hjerneslag, schizofreni, depresjon, multippel sklerose eller kroniske smertetilstander. Økt forståelse for hvordan nevrologisk og psykiatrisk sykdom oppstår, vil gi bedre forutsetninger for forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering.
Prioriteringer
NevroNor som satsing tar utgangspunkt i at Norge allerede har sterk kompetanse innenfor nevrovitenskapelig forskning med forskergrupper i verdenstoppen.
En internasjonal evaluering av biofaglig forskning i Norge trakk fram nevrobiologi som ett av to meget sterke forskningsfelt i landet.
Likeledes fikk deler av den epidemiologiske forskningen samt forskning på bildedannende teknologi fremragende vurdering i evalueringen av klinisk og samfunnsmedisinsk forskning.
Blant annet med bakgrunn i disse evalueringene prioriteres de to temaområdene "Bildedannende teknologier/imaging i nevrovitenskapelig forskning" og "Epidemiologisk forskning ved sykdommer i nervesystemet" innenfor NevroNor i 2006.
Henholdsvis 5,2 og 3,0 millioner kroner av totalbevilgningen er øremerket disse temaene. Søknadsfristen er 26. april.
- Når bevilgningene i første omgang er moderat er det viktig å satse på begrensede områder, sier Arnstein Finset, leder for den nasjonale gruppen som har fremmet NevroNor til nå.
Imaging og epidemiologi ligger særlig godt til rette for faglig samarbeid. Det sier samtidig noe om bredden i fagmiljøene vi har, fra nevrobiologi til epidemiologi.
Nasjonale fortrinn
Norge har gode forutsetninger for å bidra med ny kunnskap innen nevrovitenskap. Vi har ledende forskningsgrupper, spesielt gode helseregistre, forskningsregistre og biobanker. Informatikk- og matematikkmiljøene er sterke og kan bidra til utvikling av nye teknikker for studier av nervesystemet.
Gjennom FUGE-satsingen er det etablert teknologiplattformer som NevroNor vil kunne dra nytte av. NevroNor har også gunstige forutsetninger ved at det norske bosetningsmønsteret er relativt stabilt og bruken av helsetjenester er oversiktlig.
Norges forskningsråd har med bistand fra universitetene etablert to Sentre for fremragende forskning (SFF) innen feltet; Senter for hukommelsesbiologi i Trondheim og Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap i Oslo.
|
Hjerneslag er den tredje viktigste dødsårsaken i Norge og hovedårsaken til fysisk funksjonshemming og behov for pleie. Hvert år er det 12 000 -15 000 nye slagpasienter i Norge, av disse har 3000-4000 hatt slag tidligere. Epilepsi rammer nesten 1 % av befolkningen. Parkinsons sykdom; omtrent 4500 nordmenn er rammet av sykdommen. Schizofreni rammer omtrent 1 % av befolkningen. Angst og depresjonslidelser er alvorlige folkesykdommer. Misbruk av alkohol og andre stoffer henger ofte sammen med nevrologisk og psykiatrisk sykdom. Multippel sklerose (MS) rammer særlig hyppig i Norge og resten av Skandinavia. Omtrent 5000 nordmenn har MS. Andre nevrologiske sykdommer har samlet et betydelig omfang. Det dreier seg blant annet om hjernesvulster, infeksjoner, cerebral parese, mental retardasjon, migrene og traumatiske skader av hjernen og ryggmargen. |
Første utlysning innenfor NevroNor har søknadsfrist 26.04.06
Rådgiver
Monica Holthe
Tlf: 22 03 74 98
Konsulent
Camilla Oftebro
Tlf. 22 03 72 81