Norske forskere til FN
Avvæpning, demobilisering og reintegrering av eks-soldater i krigsherjede områder må ta hensyn til lokalsamfunnenes egenart. Dét var hovedbeskjeden da norske forskere fra NUPI og Senter for fredsstudier i Tromsø dro til FNs hovedkvarter i New York for å formidle sine forskningsresultater.
- Nettopp fordi forskningen vår har mange praktiske implikasjoner, ønsket vi å formidle funnene våre til kjernegruppen av eksperter som utøver avvæpnings-, demobiliserings- og reintegreringsprosjekter for FN, sier seniorforsker ved NUPI, Stina Torjesen.
Hun var ordstyrer under møtet med FNs ekspertgruppe, the United Nations Interagency Working Group on Disarmament, Demobilisation and Reintegration, som samlet delegater fra ulilke underorganisasjoner i FN. Blant innlederne var Tone Bleie, direktør ved Senter for fredsstudier ved Universitetet i Tromsø.
Forskningsprosjektet Disarmament, Demobilisation and Reintegration (DDR) and implications for post-conflict economic recovery er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) og Senter for fredsstudier (CPS) ved Universitet i Tromsø og er finansiert av Forskningsrådets program NORGLOBAL.
DDR i Bamian, Afghanistan. (Foto: ANBP)
Hovedtemaet under møtet med FN var hvordan man forholder seg til lokalsamfunn i gjennomføringen av avvæpnings-, demobiliserings- og reintegreringsprogrammer (DDR) rettet mot tidligere krigsdeltakere. Hvordan forstår man soldatenes situasjon og hva som skjer med dem etter at FN har gitt dem basisopplæring og rådgivning, og når de skal reintegreres i de krigsherjede samfunnene?
Demobilisering, avvæpning og reintegrering
DDR-programmer har utgjort en hjørnestein i fredsarbeidet i mer enn tjue år, enten de er blitt styrt av FN, det amerikanske forsvaret eller andre regionale institusjoner. Målet med disse er å gi støtte til sikkerhet og stabilitet når eks-militære blir stående uten levebrød og nettverk i overgangsperioden fra krigshandlinger via fredsinngåelse til gjenoppbygging og utvikling.
Siden slutten av 80-tallet er mer enn 60 programmer blitt igangsatt, med 18 bare i 2007 og 2008. Mer enn to tredjedeler av alle DDR-prosjekter har funnet sted i Afrika og mer enn en million eks-soldater har deltatt i et eller annet aspekt av dette arbeidet.
Synliggjorte svakheter
Ung soldat i Kongo. (Foto: ECHO/F. Goemans)
- De tradisjonelle DDR-programmene og -prosjektene har vært ganske rigide storskala prosjekter der man hovedsakelig ser på den enkelte geriljasoldat og kjører vedkommende gjennom et opplegg som er kortvarig og temmelig enkelt, mener Stina Torjesen.
Enkelte steder, som i El Salvador, Etiopia, Nicaragua, har man kunnet vise til svært gode resultater, mens funn fra andre steder, som Sierra Leone, Den demokratiske republikken Kongo, Haiti og Sudan, indikerer klare svakheter.
I noen tilfeller har forskning vist at eks-militære som ikke var involvert i DDR-programmer hadde like store sjanser for reintegrering som deltakerne i programmene.
- Hovedproblemet er at FN-systemet på mange måter er et lite fleksibelt bistandsmaskineri som iverksetter en viss type prosjekter på en viss måte for å nå de målene man i utgangspunktet har satt seg. Man må levere til budsjett og akkurat hva man har lovet de ulike giverlandene, inkludert Norge, understreker Torjesen.
- Jeg tror at vi har stimulert en del nøkkelpersoner til å tenke litt videre, sier Stina Torjesen, seniorforsker ved NUPI. (Foto: NUPI)
- I stor grad anvender man en ”Blueprint-approach”, der man implementerer den samme pakka blindt i hver enkelt kontekst man kommer i. Ofte, idet disse prosjektene igangsettes i veldig komplekse områder, viser det seg at de er for lite nyanserte og dermed fungerer for dårlig, sier Torjesen, som gjorde sine feltarbeider i Afghanistan. Andre forskere tilknyttet prosjektet har oppholdt seg lengre perioder i Georgia, Sør-Afrika og Liberia.
En ny type tenkning
I løpet av de siste tjue årene har DDR utviklet seg parallelt med utvidelsen av de fredsbyggende operasjonene: fra først og fremst å være knyttet til sikkerhetstiltak, til gradvis å utgjøre mer omfattende utviklingsprogrammer rettet mot lokalsamfunnet som tar imot soldaten. Med dette er målgruppen blitt utvidet til ikke bare å gjelde eks-militære, men også familiemedlemmer, flyktninger og andre sårbare grupper.
- I FN har det ikke vært snakk om et planlagt skifte. Dette er mer et resultat av eksperimentering innenfor feltet og av at man har sett at de vanlige DDR-prosjektene ikke har ført frem, poengterer Torjesen.
Utgangspunktet for NUPI- og CPS-forskernes prosjekt var derfor en nytenkning av DDR-programmene, der man ønsket å skjerpe fokuset på den politiske, økonomiske og sosiale konteksten som de virker i. En av de sentrale beskjedene som ble formidlet til FN under ekspertmøtet i juli, var at man må se mindre forenklet og mekanisk på lokalsamfunnet og dets rolle i forhold til den hjemvendte soldaten.
- Vi er redde for at vridningen mot lokalsamfunnene skjer uten at man har tenkt skikkelig gjennom hva et lokalsamfunn er. Derfor er vi opptatt av en debatt om hvordan kan man tenke om lokalsamfunn når man utformer prosjekter, understreker Torjesen.
- Vi snakker om en tilnærming der man ikke kan ha så mange rigide målsettinger, men at man i hvert enkelt prosjekt må tenke nøye gjennom hva
de reelle behovene og mulighetene i de enkelte
landene faktisk er.
Forskningen spiller en rolle
FNs hovedkvarter i New York. (Foto: Shutterstock)
Tidligere har det vært en relativt beskjeden dialog, debatt og utveksling mellom forskere og utøvere på dette feltet. Stikkord som målrettethet, proaktivitet, dialog og samarbeid har, ifølge Torjesen, ført dette forskningsprosjektet til et godt samsvar mellom forskernes fokus og utøvernes behov. Under møtet i New York opplevde forskerne fra NUPI og CPS å få gehør for sine synspunkter blant eksperter og utøvere i FN-systemet.
- Vi er overrasket over hvor positivt dette ble mottatt, og hvor velkomment det var. Dette er en type prosjekter som utvikler seg hele tiden, og da er det viktig å få inn litt bredere innsikt og tankegang når man nå forbereder nye prosjekter. Utøverne har sjelden mulighet til å ta et steg tilbake og undersøke det større bildet. Og nettopp her kan forskningen spille en viktig rolle. Vi kan tenke bredere og mer kritisk, og stille spørsmål ved
den underliggende logikken i de ulike prosjektene.
Møtet synliggjorde også enkelte utfordringer. - Disse ekspertene og utøverne er langt oftere ute i felten enn hva vi er. Der må ting skje raskt, og da er det vi peker på, at man skal ha en kompleks og mer sofistikert tilnærming til lokalsamfunnet, en utfordring. Dette er noe vi som forskere må ta innover oss.
- Likevel tror jeg at vi har stimulert en del nøkkelpersoner til å tenke litt videre, avslutter Torjesen.
Forskningsprosjektet er nå inne i sin siste fase. Om kort tid vil NUPI/CPS utgi en guide over akademiske funn på DDR rettet mot FN-ansatte som er ute i felten.
- Publisert:
- 30.07.2010
- Sist oppdatert:
- 26.08.2010
