Reiselivsforskning:
Norsk natur - mer enn fjorder og laks
Reiselivsforskningen har kunnskap som kan hjelpe norsk reiseliv til å tenke nytt og utvikle flere tilbud til turistene.
− Reiselivsnæringen består av mange små aktører som ikke forsker mye selv. Forskningsrådet har det apparatet som skal til for å drive frem den kunnskapen næringen trenger. Vi ønsker økt fokus på forskning om, for og i reiselivet, sier Kristin Danielsen, avdelingsdirektør i Forskningsrådet.
- Forskningsrådet har det apparatet som skal til for å drive frem kunnskapen reiselivsnæringen trenger, sier avdelingsdirektør Kristin Danielsen. (Foto: Mari Solerød)
Norsk reiselivsforskning spenner bredt, over reiseliv generelt til gårds- og bygdeturisme, friluftsliv, jakt- og fiske, kulturlandskap og kulturminner og merkevarebygging. Så langt er det forskningen jakt og fiske som har fått mest forskningsmidler, tett fulgt av forskning på gårds- og bygdeturisme.
− Familiene, og da spesielt de skandinaviske, utgjør det største segmentet i norsk naturturisme. De kan velge og vrake mellom garder som tilbyr nærhet til dyr, egenprodusert mat, opplevelser i fjell og utmark, og hyggelige overnattingsmuligheter, sier Forskningsrådets spesialrådgiver Trond Værnes.
Ubrukte ressurser
Etnolog og forskningsleder Ingun Grimstad Klepp på Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er, i likhet med andre reiselivsforskere, opptatt av å finne frem til nye satsningsområder for norsk reiseliv.
− Norsk natur har ressurser vi ikke bruker i det hele tatt: blåskjell, bær og sopp, for eksempel. Gjennom undersøkelser ser vi hva folk faktisk gjør når de er ute på tur. Men vi savner kunnskap om de ubrukte mulighetene i norsk friluftsliv.
Forskningsleder ved SIFO, Ingun Grimstad Klepp, mener norsk natur har mange ubrukte ressurser. (Foto: Shutterstock)
Klepp etterlyser dessuten tilbud som profilerer norsk kultur. Med klær, fritid og husarbeid som spesialfelt, er hun naturlig nok opptatt av å vise frem den sterke norske strikketradisjonen.
− Strikketradisjonen vår er kanskje noe av det mest spesielle vi har. Strikkegensere er jo det fru Obama har med seg når hun reiser fra Norge. Vi tar frem stikkeprodukter når vi har fint besøk og gir gjerne bort et par votter eller en genser. Men vi verken skryter av strikkingen eller forsker på denne tradisjonens plass i kulturen. Her er det mange ubrukte muligheter.
- Norsk strikketradisjon er noe av det mest spesielle vi har, mener forskningsleder ved SIFO, Ingun Grimstad Klepp. (Foto: Mari Solerød)
Gull i grønne skoger
Øyvind Wang i Norges Skogeierforbund leder et prosjekt som har som mål å finne nye måter å utnytte norsk naturs potensial på. På Forskningsrådets reiselivsseminar var han også en av dem som målbar behovet for å utvikle nye typer friluftstilbud.
− Det er mye penger å tjene på å bruke naturressursene, og da ikke nødvendigvis i et høstingsperspektiv. Det har vært veldig lett å selge jakt og fiske. Men det er jo fritt å bevege seg i naturen i Norge. Så når det gjelder å selge disse andre aktivitetene, må vi være kreative og finne ut hva vi kan gjøre på tilretteleggingssiden: Vi kan koble de overnattingsmulighetene som grunneierne har til produktene. Vi kan tilrettelegge for fuglekikking ved å lage stier, merking, bygge skjul de kan sitte i og fotografere og vi kan tilby guiding. Her er det bare fantasien som setter grenser, sier Wang.
Forskning som veiviser
Analyser Skogeierforbundet har gjort viser at potensialet for omsetning er større for aktiviteter som ikke er fangstrelaterte: vandring, kano og kajakk, sykkel, fuglekikking og dyresafari er det klart et marked for internasjonalt.
- Vi må være kreative og finne ut hva vi kan gjøre for å legge til rette for bruk av naturen som ikke er fangstrelatert også, sier Øyvind Wang i Norges Skogeierforbund. (Foto: Mari Solerød)
− Derfor er vi nå i gang med et prosjekt der vi ser på hvordan vi kan utvikle disse tilbudene i småskalasammenheng, sånn at vi får involvert grunneierne og får dem til å se mulighetene i ressursene de har på sine eiendommer, forteller Wang.
Reiselivskonferansen viste tydelig at fokuset på nytenkning er sterkt, både blant reislivsforskere og i næringen. For å samle og koordinere kreftene, etablerer nå Forskningsrådet to nye arbeidsgrupper, en intern og en ekstern, som skal se på hva slags forskning det er behov for på dette feltet og hvordan forskningsresultatene kan gi reiselivsnæringen grunnlag for innovasjon.
− Gjennom å etablere disse arbeidsgruppene markerer vi en ny giv for reiselivsforskningen, sier Kristin Danielsen i Forskningsrådet.
Norsk reiselivsnæring har trolig mye å tjene på å utvikle nye tilbud. (Foto: Klaus Kristensen)
| Norsk satsning på reiselivsforskning |
| Hoveddelen av norsk reiselivsforskning blir finansiert av Nærings- og handelsdepartmentet, Landbruks- og matdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet via Forskningsrådet. I tillegg kommer 90 prosjekter som får skattefradrag gjennom SkatteFUNN-ordningen.
Midlene til reiselivsforskningen fordelte seg slik i 2009: Forskning på reiseliv generelt fikk totalt 5,5 millioner kroner til fem prosjekter. |
- Publisert:
- 10.03.2010
- Sist oppdatert:
- 16.03.2010
Programnettside
Kontaktpersoner
- Kristin Danielsen Avdelingsdirektør 22 03 72 58 kd@forskningsradet.no
- Trond Værnes Spesialrådgiver +47 22 03 74 03 trv@forskningsradet.no
