Nordområdepolitikken må bygge på beste kunnskap

Store omveltninger stiller verdenssamfunnet overfor nye utfordringer. Klimaendringene, den globale finanskrisen, Kinas stadig viktigere globale rolle og knapphet på viktige ressurser er noen av de faktorene som påvirker maktforhold og interesser. Dette er bakteppet for at nye aktører nå vender øynene mot nordområdene. Enda flere land og kommersielle aktører ønsker nå å ta i bruk nordområdenes mangfoldige ressurser og muligheter.

- Kunnskap løser ikke uten videre politiske motsetninger, men kan dempe konflikter mellom motstridende interesser. Skal utviklingen av Nordområdene skje på en bærekraftig måte og i tråd med norske interesser, trenger myndighetene den beste kunnskapen. Dette vil være den oppdatert og forskningsbasert kunnskap, sa Forskningsrådets administrerende direktør, Arvid Hallén, da han innledet Forskningsrådets nordområdekonferanse på Svalbard.

Vekst eller vern
Regjeringens politikk for nordområdene er en langsiktig satsing på kunnskap, aktivitet og nærvær i regionen. Målet er å legge til rette for utvikling, vekst og innflytelse. Dette har lagt føringer for nordområdeforskningen. Forskningsrådet har finansiert forskning som utvider mulighetsområdet til nordområdepolitikken. Forskningsrådet har finansiert forskning som utvider mulighetsområdet til nordområdepolitikken. (Foto: Halvard R. Pedersen)

- Myndighetene trenger et solid og mangefasettert kunnskapsgrunnlag for å kunne balansere mellom utnyttelse av ressurser og vern av miljøet når de skal forvalte de sårbare nordområdene. Disse to politikkområdene vil delvis forsterke hverandre og delvis utfordre hverandre, sier Hallén.

Bred satsing
Mange av departementene har interesser knyttet til nordområdene og har satt inn ressurser til forskningsformål primært rettet mot tema innenfor deres eget sektoransvar. En del av midlene har gått direkte til prosjekter og institusjoner, utenom Forskningsrådet.

Budsjettmessig har Forskningsrådet fått vekst til nordområdeforskning, både gjennom etablerte programmer og gjennom etablering av nye programmer begrunnet i nordområdesatsingen. De viktigste nye programsatsingene er Forskningsløft i nord, NORRUSS og Polarforskningsprogrammet.
Forskningsrådet har også en viktig oppgave med å kvalitetssikre store forskningssatsinger Rådet ikke finansierer, for eksempel FRAM-senterets flaggskipsatsinger og de regionale forskningsfondens nordområdeprofil.

- Norge har en unik posisjon i nord, med Svalbard som internasjonal forskningsbase.
Skal vi bli ledende på kunnskap i nord, må vi være den foretrukne samarbeidspartneren i nordområdeforskningen, sier Hallén.

Åpning mot øst
Issmeltingen i kjølvannet av klimaendringene åpner nordøstpassasjen mellom Europa og Asia. Dette åpner store muligheter for Russland og Kina. Begge landene er nå ivrige etter å være med på å utvinne ressursene i nord. Ikke minst merker Grønland presset fra øst. Den globale oppvarmingen har store konsekvenser for landet som nå går fra å få sin inntekt fra jakt og fiske til å utvikle jordbruk og utvinne sine rike mineralressurser.

- Dette gir oss nye muligheter, men det er klart at de store endringene også skremmer mange på Grønland. Ressursforbannelse er et ord som blir mye brukt der for tiden. Sosial dumping er også er ord som blir aktualisert ved utsiktene til at Kina bygger opp gruvedrift i landet, for å utvinne Grønlands rike forekomster av jernmalm i områder som nå er isfrie, forteller Tove Søvndahl Pedersen, sjef for Grønlands representasjon i København.

- En mulig game changer i nord er at Russland og Kina går sammen om å utvinne ressurser i nordområdene, sa Geir Flikke, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt på Forskningsrådets nordområdekonferanse på Svalbard. Konferansen samler deltakere fra forvaltning, forskningsmiljøer og næringsaktører til kunnskapsutveksling og debatt om utviklingen i nordområdene.

  Forskningsrådets nordområdekonferanse samler deltakere fra forvaltning, interesseorganisasjoner, forskningsmiljøer og næringsaktører til kunnskapsutveksling og debatt om utviklingen i nordområdene. (Foto: Mari Solerød)