Nordområdekonferansen 2011
Nordområdene – en skjør skattkiste
Nordområdene rommer enorme naturressurser både på land, i og under havet. Klimaendringene gjør det teknisk enklere å utnytte ressursene. Men klimamuligheten er også en klimatrussel.
Barentsregionen anses i dag som et av de fem mest lovende områdene for næringsvirksomhet. Regionen rommer enorme rikdommer i form av biologiske ressurser, energi, olje og gass og mineraler. Men mange av de samme forholdene som nå gjør det mulig å utnytte ressursene, kaster truende skyer over framtiden.
Klima – trussel og mulighet
- Vi må samarbeide internasjonalt for å møte miljøutfordringene i nordområdene, sier Eldbjørg Heimstad. (Foto: NILU)
Arktis er i endring. Perioden 2005-2010 er den varmeste som noen gang er målt i Arktis. Temperaturøkningen og mindre is i nordområdene byr på uante økonomiske muligheter. Samtidig kan klimaendringene gi store miljømessige utfordringer vi i dag ikke kjenner omfanget av.
Forskningsdirektør ved NILU, Eldbjørg Heimstad, presenterte under Nordområdekonferansen 2011 et stort behov for mer kunnskap om det arktiske miljøet. Gjennom Nordområdesenteret for klima- og miljøforskning (FRAM-senteret) samarbeider 500 forskere fra 19 institusjoner med mål om å bli et internasjonalt ledende senter for klima- og miljøforskning i nordområdene.
– I miljø- og klimaforskningen må vi samarbeide, også internasjonalt. Vi kan ikke løse disse utfordringene alene. Blant annet vet vi at størsteparten av forurensingen i Arktis kommer langveis fra, sa Heimstad og viste til at forurensing fra kontinentet når målestasjonene i Ny Ålesund i løpet av tre dager.
Svømmende potensialer
- Det norskrussiske forvaltnings-samarbeidet om fiskeressursene i nord er som et forsknings-program, mener Ole Arve Misund. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
De marine ressursene i nordområdene er allerede i dag svært viktige for Norge. Fiskeri- og havbruksnæringen eksporterte i 2010 for 53 milliarder kroner, oppdrett alene passerte 33 milliarder.
Forskningsdirektør Ole Arve Misund ved Havforskningsinstituttet og driftsdirektør Ari T. Josefsson i Aker Seafoods ASA var enige om at det er et kontinuerlig behov for ny kunnskap, både for å muliggjøre videre vekst i oppdrettsnæringen, og for å sikre fortsatt god forvaltning av fiskeriressursene i nord.
– Vi har åpenbare utfordringer for havbruksnæringen de neste årene knyttet til bærekraft. Dersom vi ikke finner fram til ny teknologi og gjør endringer i dagens måte i drive på, må næringens vekst begrenses. Kan næringen dokumentere bærekraft, vil det være fullt mulig å doble – ja, kanskje tredoble – dagens produksjon på 1 millioner tonn, sa Misund.
– Vi opplever i dag så stor tilgang på blant annet torsk, at det nesten byr på problemer, sa Josefsson. – Men betyr det at vi er best i verden på forvaltning? Vet vi nok om flerbestandsforvaltning, eller kan vi utnytte de eksisterende bestandene enda bedre? utfordret han forskningsmiljøene.
– De store fiskeressursene i nord forvalter vi i samarbeid med Russland. Dette samarbeidet er i realiteten et årlig forskningsprogram til 150 millioner kroner, påpekte Misund.
Bygger kunnskap i nord
Gjennom prosjektet Environmental Waste Management (EWMA) bygges det nå kompetanse i Nord-Norge innen avfallsbehandling for oljeindustri og shipping i arktiske områder.
- Internasjonalt samarbeid kan gi mer miljøskånsom utvinning av mineralene. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
– Prosjektet kobler forskningsmiljøer og industripartnere med et felles formål om å bygge opp forskningsaktivitet, utdanningstilbud og teknologi spesielt ment for Barentshavet og kaldt klima, fortalte Stian Rødberg ved Universitetet i Tromsø.
Det er allerede bevilget 100 millioner kroner til kartlegging av mineralressursene i nord. Forskningsleder Ross Wakelin ved NORUT Narvik pekte på utfordringer på flere områder knyttet til utvinning av ressursene. Han mente internasjonalt samarbeid på tvers av forskningsfagene i nordområdene kan gi nye og mer miljøskånsomme måter å utnytte mineralressursene på.
BarentsWatch
Frode Kjersem leder BarentsWatch. (Foto: Torkil Marsdal Hanssen)
Med utsikter til mer aktivitet i nordområdene, øker behovet for å overvåke de sårbare områdene.
I mai 2012 skal prosjektleder Frode Kjersem presentere første versjon av det prestisjetunge overvåkningssystemet BarentsWatch, som skal utvikles til å bli den mest fullstendige kilden til informasjon om kyst- og havområdene.
27 norske etater og forskningsinstitusjoner bidrar i arbeidet som skal gi «blålysetatene» en felles plattform for informasjonsdeling og koordinering av innsatser.
– BarentsWatch vil kunne koble sammen de ulike etaters fagsystemer. Dette vil forbedre operasjonsledelsen på tvers av ansvarsområder, sa Kjersem.
- Publisert:
- 28.11.2011
- Sist oppdatert:
- 28.11.2011
Se også
Presentasjoner på konferansen
- Eldbjørg Heimstad: Hvor går nå veien videre for miljøforskningen i nordområdene? (PDF-3 082.9 KB)
- Ole Arve Misund: Næringsutøverlse basert på marine ressurser i nordområdene (PDF-4 099.1 KB)
- Ari T. Josefsson: Mulighetsrom og perspektiver for en livskraftig fiskerinæring under gjeldende miljø og ressursrammer (PDF-753.6 KB)
- Stian Rødberg: Forskningsutfordringer for operasjoner i nordområdene: Avfallshåndtering i arktisk miljø (PDF-372.4 KB)
- Ross Wakelin: Hvilke kunnskapsbehov må dekkes før utviklingspotensialet for bergindustrien i nordområdene kan realiseres (PDF-1 635.1 KB)
- Frode Kjersem: Overvåking som bidrag til en sikker skipsfart og oljeproduksjon i nordområdene (PDF-3 043.5 KB)
Kontaktpersoner
- Lars Horn Spesialrådgiver +47 22 03 70 94 lho@forskningsradet.no
- Kirsten Broch Mathisen Spesialrådgiver +47 22 03 72 25 kbm@forskningsradet.no
