Nordmenn er blant dem som har aller mest tro på at forskningen kan gjøre livet og framtiden bedre. - Et godt argument for en offensiv forskningspolitikk, sier Arvid Hallén, administrerende Direktør i Forskningsrådet.
En omfattende europeisk undersøkelse utført av analysebyrået TNS, viser at i 2010 er Norges befolkning av dem som har aller mest tro på at forskningen kan gjøre livet og fremtiden bedre, skriver Aftenposten.
Hele 75 prosent svarte et rungende ja på spørsmål om vi tror at forskning og teknologi vil gi oss bedre helse og et mer komfortabelt og lettere liv. Kun britene, malteserne og islendingene har større tro på forskningens fortreffelighet.
-Vi har en befolkning som jobber sammen med oss, konstaterer Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd
Undersøkelsen viser at Europa er blitt mer pessimistisk til hva forskning kan bidra med i vårt daglige liv. Samtidig er nordmenn blitt mer optimistiske, med en oppgang på to prosent siden 2005.
Påstand i undersøkelsen: «Er forskning uviktig i dagliglivet ditt?» Her svarte 74 prosent av nordmennene at de var uenige i påstanden – noe som er høyest i Europa.
Påstand: «Fordelene med forskning er større enn noen skadelig effekt den kan ha». Ja! svarte 65 prosent av nordmennene. Høyest i Europa det også.
- Interessant, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges Forskningsråd. Han blir ikke overrasket ofte, men at nordmenn så til de grader markerer seg som forskningsoptimister, hadde han ikke helt ventet.
- Nei, ikke at vi skulle markere oss så tydelig i toppen sammenlignet med andre europeiske land. Men det er gledelig. Det betyr at vi har en befolkning som jobber sammen med oss.
Hallén er på sommerferie, men har allerede begynt å se for seg hva undersøkelsen kan brukes til.
- At interessen er så stor i befolkningen, bør være et godt argument for en offensiv forskningspolitikk, sier Hallén.
Direkte oversatt betyr det at han vil ha mer penger fra departementet neste år. Og han vil ha mer penger til grunnforskning, den forskningen som ikke umiddelbart gir avkastning, men som kan gi svært nyttige funn på lengre sikt. Også her får han drahjelp fra den europeiske undersøkelsen. Ingen i hele EU er mer for å bruke offentlige penger på grunnforskning enn den norske befolkningen. 87 prosent sier at her bør det satses.
Ifølge undersøkelsene er vi også svært ivrige på samarbeid. Både når det gjelder samarbeid innad i EU, med USA, India, Kina og fattige land er Norge blant de aller mest positive.
- Ja, her ligger det et lite paradoks. At vi ikke er medlem av EU, tyder jo på at vi mener vi klarer oss best alene, mens disse tallene viser at vi har skjønt at vi må samarbeide for å komme i mål. Det er interessant, sier Hallen.