Nordiske land har gode helsekort på hånden
De nordiske landene bør samarbeide mer om forskning med utgangspunkt i biobanker og registerdata og innenfor klinisk forskning. Her ligger vi nemlig langt fremme.
Professor og dekan Stig Slørdahl ved NTNU har ledet utvalget. (Photo: Geir Mogen/NTNU)
Det mener Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning, som er består av representanter fra de nordiske forskningsrådene.
I et strateginotat som ble lagt fram fredag, peker utvalget på særlig to konkrete muligheter for å styrke det nordiske medisinske forsknings-samarbeidet: Biobanker og klinisk forskning.
- Med de rette grepene kan de nordiske landene ta en ledende rolle i Europa innenfor medisinsk forskning, sier dekan Stig Slørdahl ved NTNU.
Slørdahl er Norges forskningsråds representant i det nordiske samarbeidsorganet og leder gruppen.
To viktige konkurransefortrinn
De store helsemessige utfordringene er de samme i de nordiske landene som i resten av den vestlige verden: en aldrende befolkning, nye livsstilsykdommer, antibiotikaresistens og rask spredning av infeksjonssykdommer i en verden med korte avstander og rask forflytning, kompliserte etiske spørsmål som følge av nye teknologi og sosial ulikhet i helse.
I møtet med disse utfordringene har de nordiske landene to spesielt gode kort på hånden:
Det første er gode helseregistre og store biobanker. Kombinert med at hver innbygger i de nordiske landene har et personnummer, er dette et utmerket utgangspunkt for banebrytende, medisinsk forskning.
– I de norske biobankene ligger et stort, uutnyttet potensial for medisinsk forskning av høy kvalitet, sier Slørdahl.
Klinisk utprøving av nye medikamenter, genetisk forskning og studier av hvordan ulike miljøfaktorer påvirker folks helse, er noen eksempler på aktuell forskning med utgangspunkt i biobankene.
En offentlig helsetjeneste av høy kvalitet gir de nordiske landene en unik mulighet til å styrke den kliniske forskningen. (Photo: Photodisc)
Det andre gode kortet de nordiske landene har på hånden er den offentlige helsetjenesten.
Helsetjenesten i Norden holder høy standard, er godt organisert, har høyt kvalifisert personal, utstyr av høy kvalitet og er tilgjengelig for hele befolkningen.
I tillegg er universitetene og universitetssykehusene eid av det offentlige. Sammen åpner dette en rekke dører innenfor klinisk medisinsk forskning.
- Klinisk forskning av høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne dyktige leger og drive helsetjenesten effektivt. Enda sterkere koblinger mellom grunnforskning og klinisk forskning, og ny oppmerksomhet mot karriereveien for kliniske forskere, er viktig. Forskningsresultater bør telle positivt i en klinikers karriere – og klinisk erfaring bør slå ut positivt i en forskerkarriere, heter det i strateginotatet "Present Status and Future Potential for Nordic Medical research".
Sammen kan vi bli bedre
Mange likheter mellom de nordiske landene og lang tradisjon for politisk samarbeid på nordisk plan øker sjansen for samarbeidssuksess på forskningsfronten.
Faktisk er et nordisk samarbeidsprosjekt for å utvikle en felles forskningsinfrastruktur for biobanker og utnytte potensialet i de nordiske biobankene planlagt med oppstart i 2011.
I første omgang blir dette et pilotprosjekt som gjelder tykktarmskreft. Norges forskningsråd bevilget allerede i 2010 80 millioner kroner til å ruste opp utstyret og samordne biobankene til én nasjonal biobank gjennom den tiårige, nasjonale satsingen for forskningsinfrastruktur.
- Publisert:
- 02.09.2011
- Sist oppdatert:
- 07.09.2011
Se også
Dokumenter
Kontaktpersoner
- Henrietta Blankson Seniorrådgiver 22 03 71 76 hbl@forskningsradet.no
