Gå direkte til innhold
 

Nytt fra HAVBRUK 2-2011

Motarbeider sykdom hos reker og karpe

Norske og indiske forskere har identifisert og registrert gensekvenser hos karpe og reker. Resultatet er omfattende databaser over genmaterialet i disse oppdrettsartene.

Indisk oppdretter Indisk fiskeoppdretter med et flott eksemplar av karpe. (Foto: Nicholas Robinson) Karpefisk er en svært viktig oppdrettsart i India. Oppdrett av karpe i Asia har langt større betydning for global matforsyning enn norsk lakseoppdrett.

- Databasen over gensekvenser fra karpefisk inneholder over 137.000 gensekvenser og er en viktig ressurs for framtidig genetisk forskning, påpeker seniorforsker Nicholas Robinson ved Nofima som har ledet den norske delen av dette norsk-indiske samarbeidsprosjektet som ble innledet  i 2008.

Målet med prosjektet er å bedre motstandsdyktigheten mot sykdom hos karpe og tigerreker som også er sentrale i indisk oppdrett. Oppdrettsmiljøene i prosjektet består av mindre damanlegg for reke og karpe og drives av fattige bønder på landsbygda.

Alvorlige sykdommer

Sykdommene furunkulose og hvitflekksyke har dramatisk negativ innvirkning på produksjon av karpe og reker, både i India og på verdensbasis. Ved å utvikle tester og metoder for å forbedre resistensen mot disse alvorlige sykdommene, vil prosjektet bidra betydelig til mer bærekraftig og produktiv akvakultur i denne regionen.

- Utbrudd av hvitflekksyke kan resultere i hundre prosent dødelighet i anleggene, forteller Nicholas Robinson.

Forskerteamet er nå i ferd med å identifisere gener som kan knyttes til sykdomsmotstand hos karpefisk.

Genetisk ressurs

Hundre av de femtitusen genmarkørene (enkelt-nukleotid-polymorfism eller SNP) som er identifisert, viser forskjeller i genuttrykk mellom linjer av karpe som i utgangspunktet var selektert for høy og lav mottakelighet for sykdom. Resultatene tyder på at den mer motstandsdyktige fisken uttrykker andre gener eller har mer av enkelte gensegmenter enn den mindre motstandsdyktige fisken. Dette kan utnyttes i det videre arbeidet for å øke motstandsdyktigheten mot sykdom og viser nytten av databasen.

- Også for tigerreker har vi identifisert mer enn 136.000 gensekvenser. Mer enn femti prosent av de påviste DNA-segmentene representerte hittil ukjente gener, forteller Robinson. Den omfattende genkartleggingen gir derfor et stort potensial for å finne gener som er viktige for sykdomsresistens og andre viktige egenskaper hos reker i oppdrett.

Må videreføres

Nofima-forskeren, som opprinnelig er fra Australia, viser til gode erfaringer fra samarbeid og kommunikasjon med de indiske forskerne.

- Vi har hatt utfordringer både når det gjelder forfatterskap, fordeling av arbeid og bruk av underleverandører. Vi hadde for eksempel noen vanskeligheter og forsinkelser ved oppstart av prosjektet i India på grunn av usikkerhet fra indisk side om lokale finansieringsordninger. Men alle uklarheter er løst med tidlig planlegging og god gjennomføring av prosjektet, sier Robinson.

Forskersamling Forskerteam fra India sammen med Nicholas Robinson, Nofima (til venstre). (Foto: Nicholas Robinson)

De store datamengdene som er opparbeidet gjennom prosjektet, vil danne grunnlag for søknader om ytterligere finansiering og dermed videreføring av det verdifulle arbeidet. – Dette vil i første omgang være nyttige for indiske oppdrettere, men det vil også kunne bidra til å øke matproduksjonen i India.

Nye verktøy

Prosjektet har vært nyttig for begge parter. Blant annet har samarbeidet gitt de norske partnerne verktøy som kan brukes i nye prosjekter på arter som laks og torsk.

- Samarbeidet har bidratt til å heve den faglige profilen både i India og i Norge. Det er viktig på dette området som raskt er i ferd med å bli et stort forskningsfelt internasjonalt, avslutter seniorforsker Nicholas Robinson.

Karpefangst Fattige bønder på landsbygda er Indias svar på norske fiskeoppdrettere. (Foto: Nicholas Robinson)

Sykdomsforebygging hos karpe og tigerreker

Prosjektleder: Nicholas Robinson, Nofima

Øvrige norske partnere:
- Fridtjof Nansen Institutt
- Akvaforsk Genetic Centre

Norsk budsjett: 10,7 mill. kroner

 

Skrevet av:
Anne Ditlefsen Seniorrådgiver 22 03 71 54 adi@forskningsradet.no
Publisert:
 21.07.2011
Sist oppdatert:
01.09.2011