Milliondryss over hjerneforskning og psykiatri

Nylig utpekte Forskningsrådet 13 forskningsmiljøer som får status som Senter for fremragende forskning (SFF) fra 2013. Over ti år får sentrene til sammen mer enn to milliarder kroner for å skape forskning i verdensklasse.

May-Britt Moser bruker rotter i sin forskning på komplekse hjernefunksjoner. (Foto: Geir Mogen, NTNU) To av sentrene har fokus på hjernen, men med ulike utgangspunkt: Centre for Neural Computation ved NTNU, ledet av May-Britt Moser, studerer de grunnleggende mekanismene for kognitive funksjoner i hjernen. Norwegian Centre for Mental Disorders Research ved Universitetet i Oslo skal ledes av Ole A. Andreassens og retter oppmerksomheten mot alvorlig psykisk sykdom.

SFF-en Ole A. Andreassen skal lede, er lokalisert på Oslo universitetssykehus, Ullevål, men vil også ha en node i Bergen. Forskerne vil være fysisk samlet på de to nodene. Mosers SFF holder til i Medisinsk Teknisk Forskningssenter (MTFS) på Øya i Trondheim.

– Lettere å tiltrekke flinke folk

– Tildelingen har kjempebetydning for hele forskningsmiljøet. Pengebevilgningen gir oss mulighet til å jobbe langsiktig og dermed drive litt annen type forskning. Det ligger også prestisje i å få SFF, og det vil gi økt oppmerksomhet. Dermed blir det også lettere å tiltrekke seg flinke folk, sier Andreassen.

Ole A. Andreassens skal lede et nytt Senter for fremragende forskning. (Foto: Elin Fugelsnes) – Psykiatrifeltet har vært sett på som lite forskbart og har vært preget av lite kunnskap. Man vet mye om somatiske sykdommer, som hjerteinfarkt og nyresykdom, men lite om psykiske lidelser. Jeg tror tildelingen kan skape ny giv for hele psykiatrifeltet, ikke bare for forskningen, sier Andreassen.

May-Britt Moser er i dag nestleder for Senter for hukommelsesbiologi (CBM) som fikk SFF-status i 2003. Hun rykker opp som leder når CBM erstattes av det nye senteret ved årsskiftet. Hun er lettet og veldig glad for den fornyede tilliten.

– Vi måtte vise at vi tenker helt nytt, at vi ville tilsette nye folk og bruke nye teknikker, forteller hun.

– Pengene er selvsagt ekstremt viktige, men det er også selve statusen, spesielt i utlandet. Det at Norge satser så mye på en forskningsgruppe, viser at Norge er veldig interessert i denne forskningen. Det gjør at topp utenlandske forskere også heller vil jobbe med denne gruppen enn med alle andre som står i kø, påpeker Moser.

Hvordan oppstår tanker?

Mosers senter er opptatt av å avdekke de grunnleggende mekanismene for komplekse hjernefunksjoner. Hvordan lager og koder hjernen psykologiske funksjoner? Og hvordan oppstår tanker, språk, følelser, empati, stedsans og hukommelse bare ved at nerveceller snakker med hverandre?

– Ved hjelp av ny nevroteknologi kan vi løse spørsmål som var utilgjengelige for få år siden, påpeker Moser.

Hjernen har et slags indre kart over omgivelsene. Det viser forskningen til May-Britt Moser og kollegene. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock) Forskningen vil ta utgangspunkt i nettverket av nerveceller som danner stedsansen. Gitterceller (gridceller) som Moser og kollegene oppdaget i 2005, er et viktig element i dette nettverket. Ett av målene er å finne ut hvordan hjernen beregner det repeterende gridmønster som danner et slags kart over omgivelsene våre, og hvordan dette kartet blir lest av og brukt av andre deler av hjernen.

–Slike celler oppstår i en del av hjernen som ikke bearbeider sanseinntrykk direkte, men er et resultat av interne beregninger i nettverk av nerveceller. Derfor håper vi at kunnskap om de grunnleggende, nevrale mekanismene for stedsansen kan overføres til andre hjerneområder med andre funksjoner, sier Moser.

Mosers Centre for Neural Computation samarbeider med blant andre Tone Tønjums Centre for Molecular Biology and Neuroscience i Oslo. På sikt planlegger senteret også å samarbeide med St. Olavs Hospital om grunnforskning på pasienter.

– Ved å forstå mer av hvordan den friske hjernen fungerer, kan vi også forstå den syke hjernen, hva som er galt og hva man kan gjøre for å reparere den, forklarer hun.

Miljø og gener

Alvorlig psykiatrisk sykdom, hovedsakelig schizofreni og bipolar lidelse, er temaet for senteret som Andreassen skal lede. Fokus er særlig på hvordan genetikk og miljø virker sammen i utviklingen av slike sykdommer.

– Vi ønsker blant annet å få mer kunnskap om de kliniske kjennetegnene og sykdomsutvikling. For å nå disse målene vil vi bruke blant annet moderne genteknologi, hjerneforskning og registerdata, forteller Andreassen.

For å studere sykdomsutvikling skal forskerne følge pasienter fra en tidlig fase av sykdommen og undersøke dem jevnlig. De vil spesielt se på sykdomsgrad, unormale forhold i hjernen og stressende livshendelser.

– Når vi gjør nye oppdagelser fra disse undersøkelsene, vil vi ta dem med oss over til laboratoriet og gjøre eksperimenter for å forstå mer av de underliggende mekanismene, sier Andreassen.

For å komme dit skal senteret hans også samarbeide med nasjonale sykehusnettverk fra alle regioner, med forskergrupper på universiteter og et internasjonalt nettverk innen genetikk og kliniske studier.