Nyheter

Miljø 2015-konferansen

Miljøforskningen leverer resultater

Forskningen som ble presentert ved Miljø 2015-konferansen i Oslo 16.-17. februar, viste både høy kvalitet, mangfold og tverrfaglighet. Den svarer på sentrale samfunnutfordringer og er relevant for brukerne.

- Kunnskapsbasert forvaltning er viktig for Miljø 2015, sa programstyreleder Arild Vatn fra UMB. Han åpnet programmets andre store konferanse med å understreke betydningen av å koble forskningen til forvaltnings behov for kunnskap.

Departementsråd Harald Rensvik viste hvordan Miljøverndepartementet bruker forskningsbasert kunnskap både i forvaltning og politikkutvikling, i internasjonale forhandlinger og som virkemiddel i Antarktis.

- Vi er stolte av forskerne som bidrar til kunnskapsgrunnlaget vårt, sa Rensvik, men lurte samtidig på om forskerne tar nok hensyn til forvaltningens relevanskravt. Ifølge Rensvik er det fare for at økt fokus på tellekanter kan påvirke måten det forskes på.
- Risikerer vi at forskningen blir mer fragmentert og mindre relevant fordi forskerne tilpasser seg publiseringskrav i prestisjetunge tidsskrifter som Nature? undret han.

Foto fra konferansen Vemund Jaren overleverte resultater til Harald Rensvik. Han oppfordret også forskerne til å reise problemstillinger som kan gi oppmerksomhet og tilslutning fra politikerne.

- Prioritering av bevilgninger - ikke minst i trange budsjetter - er avhengig av at politikere og sentrale samfunnsaktører finner forskningen relevant, påpekte han.

Landskap i endring

Rensvik ba også forskerne om å presentere resultatene som del av de større bildene for å hjelpe forvaltningen til å se sammenhengene.

Vemund Jaren, Direktoratet for naturforvaltning og programstyreleder i det avsluttede programmet Landskap i endring, grep anledningen og overrakte Rensvik et rykende ferskt eksemplar av sluttrapporten fra dette programmet.

- Her er det synteser av forskning utført i perioden 2000 til 2009 innenfor fem hovedområder av landskapsforskning. Landskap vil bli et viktig politisk tema i diskusjonene om utbygging av vindmølleparker og kraftlinjer i tiden framover, sa Jahren.

Paneldebatt: Bruk og vern til besvær

Kan nasjonale naturverdier forvaltes av i lokalsamfunnene? Og kan forskere gjøre Foto fra konferansen Carl S. Bjurstedt noe annerledes for å sikre at de samme naturverdiene blir bedre ivaretatt?

Problemstillinger rundt bruk og vern i verdifulle naturområder var temaet for paneldebatten under Miljø 2015-konferansens første dag. Debatten tok utgangspunkt i verneområdet på Dovrefjell. Nasjonalparken forvaltes av Dovrefjellrådet, et råd bestående av representanter fra åtte kommuner og fire fylkeskommuner.

- Vi må unngå usynlig forskning i framtida. Og forskerne må gjerne spørre oss om hva vi trenger og gi oss konkrete forskningsresultater som styrer hva vi kan og ikke kan gjøre i verneområdet, sa Carl S. Bjurstedt, leder av sekretariatet for Dovrefjellrådet.

Eksplosiv hyttebygging

- Politikerne og forvaltningen må ta tak i de store og vanskelige sakene, eksempelvis de mange private hyttebyggingsprosjektene, mente Christian Nellemann, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Foto fra konferansen Ola T. Heggem Han viste til at de mange og store hytteutbyggingene i den norske fjellheimen innebærer store endringer i naturen, endringer som ikke er reverserbare og som i liten grad er tilstrekkelig utredet.

- Forskerne må gjennomføre relevante prosjekter, forskningen må gjøres kjent for forvaltningen og forvaltningen må bruke forskningen, repliserte statssekretær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet.

Heggem viste til regjeringens satsing på lokal forvaltning for de store verneområdene. Før jul ble ikke mindre enn 131 av landets kommuner invitert til å delta i nasjonalpark- eller verneområdestyrer.

- Regjeringens politikk bygger i stor grad på erfaringer hentet fra arbeidet med Dovrefjellrådet. Jeg er overbevist om at lokal forvaltning er en seier for lokaldemokratiet, men også en seier for den kunnskapsbaserte forvaltningen, sa Heggem.

Naturvernskepsis

Foto fra konferansen Lene Liebe Lene Liebe, leder i Naturvernforbundets naturmangfoldutvalg, delte ikke Heggems begeistring for lokal forvaltning av nasjonale naturverdier.

- Enkelte næringsinteresser og politikere framstiller det som absolutt nødvendig at vi bygger hytter og gjør andre inngrep i verdifulle naturområder. Hensikten med å verne natur er at økologiske prosesser skal få være i fred. Naturvernforbundet mener det er naturens tålegrenser som skal bestemme bruken i disse områdene, ikke næringsinteresser, sa Lene Liebe.

Hun påpekte for øvrig at verneområder godt kan forvaltes lokalt, så lenge forvaltningen er basert på klare miljømål og tydelige verneforskrifter og forvaltningsplaner.

- Vi har allerede god nok kunnskap til å gjennomføre en svært mye bedre forvaltning enn den vi har i dag. Samtidig er behovet for mer forskning og økt kunnskap stor, konkluderte Liebe.

Også Christian Nellemann var skeptisk til den lokale forvaltningsmodellen.

Foto fra konferansen Christian Nellemann - Hvis lokal forvaltning er lykken i forhold til nasjonale verdier, så kunne vi vel også gitt lokalsamfunnene valget i forhold til NATO-medlemskap? Eller vi kunne latt lokalsamfunnene styre hver sin bit av oljefondet? Det kommer ikke til å skje, og årsaken er at nasjonale og internasjonale verdier ikke kan forvaltes lokalt, mente Nellemann.

Han mente også at norsk forskning må være bevisst sitt ansvar for å videreformidle kunnskap.

- Hvis vi forskere sitter på kunnskap som vi mener er viktig for politikere og forvaltning, så må vi selv ta ansvar for å si klart fra, konkluderte Nellemann.

Forskning på sentrale samfunnsutfordringer

En rekke forskere var invitert til å presentere status og resultater fra pågående forskning som innlegg i parallellsesjoner eller som postere. Noen fikk også slippe til i plenum.

Professor Rolf Anker Ims som har ledet det tverrfaglige prosjektet Økosystem Finnmark, viste hvorfor reintallet i Finnmark er for høyt og at for mange forvaltningsledd gjør det vanskelig å redusere reintallet.

Seniorforsker Anne Lyche Solheim leter etter naturens tålegrenser og bruker biologiske indikatorer i arbeidet med å fastsette miljømål som vil lette forvaltningens arbeid med å oppfylle kravene i Vanndirektivet.

Seniorforsker Martin Schlabach og prosjektleder Christian Dons presenterte i fellesskap arbeidet med å dokumentere effektene av og fastsette internasjonalt regelverk for miljøgiftgruppen PBDE.

Professor Michael Ohlson avsluttet plenumsforedragene med å vise betydningen av å ta vare på gammel skog for å bevare det biologiske mangfoldet.

Disse foredragene er også publisert som artikler på nettstedet forskning.no og (bortsett fra miljøgiftsaken) som faktaark som er tilgjengelige på Miljø 2015s programsider.

Foto fra konferansen Innledere og programstyreleder var fonøyde. Fra venstre: Anne Lyche Solheim, Martin Schlabach, Christian Dons, Aril Vatn og Rolf Anker Ims. Alle foto: Anne Ditlefsen