Mer vekt på akademisk kjerneaktivitet

Seniorrådgiver Henning Melber - Det er deres egen mangel på absorberingskapasitet som gjør at forskningen ikke blir relevant og omsatt i innsikter som kan brukes i politikk og forvaltning. Ikke skyld på oss, sa Henning Melber, tidligere direktør ved Dag Hammarskjöld Foundation. - Dere må engasjere dere i dialog med forskere og følge med i forskningsfronten.

- Vi må slutte å snakke som om det er en motsetning mellom grunnleggende og god forskning, og mulighetene for å omsette forskning i praktisk politikk, sa han og viste til at langsiktig investering i forskningsinstitusjoner beviselig har en «trickle down»-effekt, når tidligere studenter blir ledere.

Konferansen «Research for development» samlet nærmere 200 deltakere og var organisert av Norad og Forskningsrådet, i samarbeid med Det kgl. Norske Videnskapers Selskab, Norges Tekniske Vitenskapsakademi og Norsk Forening for Utviklingsforskning.

Bedre kunnskapsstyring

Direktør Villa Kulild Direktør Villa Kulild åpnet konferansen med å invitere deltakerne til å gi input til Norads nye forskningsstrategi og forskningsmeldingen. – Det vil bli lagt mer vekt på kunnskapsstyring i Norads nye strategi. Vi trenger evidens for hva som virker og hva som ikke virker. Forskningen er global og vi trenger å vite at vi setter inn innsatsen der det er nødvendig å overkomme kunnskapsgapet og der norske miljøer kan bidra, sa hun.

Hun viste til prosessen fram mot erstatninger for FNs tusenårsmål (Post 2015), der mye oppmerksomhet rettes mot nøkkelspørsmål for forskning og kunnskapsgap.

Norad-direktøren var trygg på at utviklingsforskningen har gitt resultater som teller. - Flere evalueringer bekrefter dette. Signifikant forskning er gjort på strategisk prioriterte områder. Vi ser også at vi har bidratt til å bygge flere sterke miljøer. Mye av dette er vanskelig å måle. Norads evne til å sette mål har heller ikke alltid vært så systematisk, innrømmet hun.

Norads forskningsfinansiering har fire mål: Å framskaffe ny kunnskap på prioriterte områder, å styrke forsknings- og utdanningskapasitet i sør, å styrke norske miljøer og å få forskningsbaserte evalueringer.

Utviklingsforskning – for hvem?

Seniorforsker Gunnar Sørbø Seniorforsker Gunnar Sørbø ved Chr. Michelsens Institutt erkjente at Norad har økt sitt bidrag til forskning gjennom Forskningsrådet, men støtten til uavhengig forskning har ikke økt slik evalueringene har anbefalt.

- Det blir stadig vanskeligere å definere klare grenser for utviklingsforskning, mente han. - Samfunnsvitere som forsker utenfor Europa, definerer seg i liten grad som utviklingsforskere. De produserer likevel mye relevant. Han siterte Fredrik Barth: "Forskjellen på grunnforskning og anvendt forskning er at grunnforskning er mer anvendelig". Andre argumenterte at det er tiden til resultater tas i bruk, som er den eneste forskjellen.

- Globaliseringen gjør også at de spørsmålene vi forsker på etter hvert er koblet tett sammen med spørsmål som har stor betydning for prosesser i Norge, sa Sørbø. Henning Melber understreket det samme: - Utviklingsstudier handler like mye om vårt eget samfunn, og gir innsikter som vi kan ha nytte av i vår egen utvikling.

Sørbø var kritisk til den manglende etterspørselen etter uavhengig forskning.
- Vi trenger forskning som også reiser spørsmål som Norad og forvaltningen selv ikke stiller. Samtidig må vi ha både kort- og langsiktig forskning som gir svar på konkrete spørsmål, sa han. Sørbø likte heller ikke at evalueringer stort sett utføres av konsulentselskaper. - Er politikken evidensbasert, eller er evidensen politikkbasert?

Trekkes bort fra akademisk kjerneaktivitet

Direktør Nico Cloete Direktør Nico Cloete frå Center for Higher Education Transformation (CHET) i Sør-Afrika snakket om hvordan bistand har påvirket utviklingen ved afrikanske universiteter.

Hvilke pakt er det mellom universitetet og samfunnet? Hva er kvaliteten på kjernen i universitetet? Hvordan er tilbakekoblingene fra universitetet til samfunnet?

- Universitetene har blitt fanget mellom et syn på universitetsstudier som luksus for den nye eliten, statlig innblanding og kontrollforsøk, og donorer som ser universitetene som instrumentelle for å oppnå noe annet, sa Cloete.

Han påpekte at det nesten aldri er noe pakt med myndighetene om hva som skal være universitetets rolle. - Den akademiske kjernen er svak. Det kan se ut som pengene har distrahert dem. Universitetsansatte lever med en pervers insentivstruktur, der flere undervisningsstillinger og konsulentoppdrag trekker akademisk personale ut av forskning. En svært høy andel publikasjonene er i samarbeidsprosjekter med forskere i nord.

- Har utviklingshjelp bidratt til at mange afrikanske universitet ikke publiserer og ikke produserer doktorgrader, spurte Nico Cloete.

Feil i basis?

Han mente å se underliggende forutsetninger i innbydelsen til konferansen. – Det kan se ut som noen mener at utvikling og fattigdomsreduksjon ikke er samme sak, at det er forskjell på akademia i nord og i sør, og at universitetene bare er til for å produsere kunnskap.

- Fattige land trenger økonomisk utvikling, ikke fattigdomsreduksjon. Fattigdommen kan ikke bekjempes uten en dynamisk produktiv sektor. Vi må styrke afrikanske universitet på samme måte som vi styrker våre egne. Er universitetene en motor i utviklingen eller instrument for en utviklingspolitikk?

Viserektor Jayro Amos Matovelo Jayro Amos Matovelo fra Tanzania mente at universitetene og høyere utdanning også må finne seg i å ha en instrumentell rolle. Institusjonene kvalifiserer folk og produserer innovasjoner. Mange beslutningstakere kommer fra akademia. Universitetene har derfor også kunnet være koblingsboks mellom myndighetene og andre utviklingsaktører.

– Vi kan ikke løpe fra at dette feltet har røttene sine i moderniseringsteori, sa Henning Melber. - Men vi må nå komme bort fra en eurosentrisk tilnærming. De grunnleggende utviklingsspørsmålene er de samme for alle samfunn.

Last ned  programmet (PDF-1 176.7 KB)   for konferansen.