Mer marint forskningssamarbeid med Japan

Forskningsrådet var 10. mai medarrangør for tidenes største japansk-norske seminar om marin forskning. Bærekraftig havbruk og bærekraftig utnyttelse av marine ressurser sto i fokus.

Inntil nå har det marine forskningssamarbeidet med Japan handlet om trygg sjømat. Seminaret viste at det er både faglig interessefelleskap og vilje til å utvide samarbeidet mellom japanske og norske forskere. Dette ble tydelig formulert både innenfor marin ressursforvaltning og akvakultur, og innenfor marin fornybar energi.

Gode samarbeidsmuligheter

Seminaret søkte å finne svar på utfordringer knyttet til bærekraftig gjenoppbygging av fiskerier og kystsamfunn etter at jordskjelvet og tsunamien rammet i mars 2011. Samtidig er bærekraftig utnyttelse av marine ressurser stadig viktigere for å møte verdens økte behov for både mat og energi. Ved å bringe sammen forskning, næringsliv og politikk, etableres det nytt samarbeid mellom Japan og Norge.

Verdensledende marine nasjoner

Nærings- og handelsminister Trond Giske og statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet åpnet seminaret. Begge understreket i sine taler behovet for økt forsknings- og teknologisamarbeid mellom Norge og Japan.

Næringsminister Trond Giske (Foto: Suisan Keizai Shimbun Sha) – Som to av verdens ledende nasjoner innenfor marin forskning, med mange av de samme utfordringene, er Norge og Japan naturlige partnere innenfor forskning og teknologiutvikling, sa Kristine Gramstad.

– Jeg håper dette seminaret vil være starten på nye prosjekter mellom våre to land. Norges har et internasjonalt renommé som en ledende sjømatnasjon og ønsker også å være i front når det gjelder utvikling av fornybar energi samt annen alternativ utnyttelse av våre marine ressurser. Samarbeid med kystnasjoner som Japan er avgjørende for a vi sammen skal kunne løse de utfordringer som vi som nasjoner og verdenssamfunn står overfor, sa Giske i sin tale.

Statssekretær Kristine Gramstad (Foto: Suisan Keizai Shimbun Sha) Statssekretær Kristine Gramstad understreket Norges ambisjon om å være verdens fremste sjømatnasjon og en sentral eksportør av sjømat til Japan.

– Vi har kvittet oss med subsidier i norsk fiskerinæring, vi har et veletablert system for vitenskapsbaserte kvotefastsettelse og vi har forbud mot utkast. Vi har frigjort midler for å satse enda mer på forskning på og utvikling av våre marine ressurser, sa Gramstad som understreket hvordan norsk havbruksnæring basert på mangeårig forskning og utvikling i 2011 produserte en million tonn laks og ørret. 

Bærekraftig havbruk

Programkoordinator Kjell Emil Naas Programkoordinator for Forskningsrådets Havbruksprogram, Kjell Emil Naas, viste i sitt innlegg på seminaret hvordan forskning har bidratt til den eventyrlige veksten i norsk lakseproduksjon fra 1970-tallet fram til i dag.

– For å kunne fortsette denne utviklingen må vi imidlertid løse de problemene vi ikke har kontroll med i dag – det vil si lakselus og rømming, påpekte Naas. Havbruksprogrammet bruker derfor store ressurser på å utvikle kunnskap som kan bidra til å løse disse problemene.

Reduserte utslipp av næringssalter, bærekraftig fôr og forebygging av sykdom er også viktige forskningstemaer for å sikre at framtidig norsk havbruk er bærekraftig. – Men aller først må vi få kontroll med lakselus og rømming, sa Naas. 

Viktig norsk eksportmarked

Det spises daglig to millioner måltider norsk sjømat i Japan Det spises daglig to millioner måltider norsk sjømat i Japan og landet er et viktig marked for norsk makrell, laks, ørret og lodde. Ikke minst er det japanske markedet viktig for norsk laks. 

I april i år ble det totalt eksportert 70.662 tonn norsk laks, 13.664 tonn mer enn i samme måned i fjor. Mens Japan i april i fjor var nummer 11 på listen over importører av norsk laks, var landet i april i år det 6. største markedet med en import på 3.270 tonn. Det er 1.381 tonn mer enn samme måned i fjor.

Men samarbeidsmulighetene i marin sektor spenner mye bredere enn lakseeksport.

– Grunnlaget for samarbeidet er svært godt fordi mange i Japan ser til Norge for å finne svar på spørsmål knyttet til gjenoppbygging, samtidig som Norge både har sjømat, teknologi og kompetanse som Japan etterspør, forklarer Svein Grandum, forsknings- og teknologiutsending hos Innovasjon Norge i Tokyo. 

– Seminaret i Tokyo er et unikt samarbeidsprosjekt mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Norges sjømatråd, Ambassaden i Tokyo og en rekke Japanske samarbeidspartnere, sier Grandum. - Det er første gang at en så bredt sammensatt gruppe samarbeider om å styrke Norges renommé innen marin sektor. 

Seminaret i Tokyo hadde 230 påmeldte deltakere og ble arranger i samarbeid med Japan Science and Technology Agency (JST), Innovasjon Norge, Norges sjømatråd, Ambassaden i Tokyo og Japan Fisheries Association.