Gå direkte til innhold
 

Mer fattigdom blant barnefamilier

- I Norge er andelen fattige barnefamilier økende, mens andelen fattige pensjonister er synkende, sier Axel West Pedersen, som lenge har forsket på fattigdom i Norge.

Bilde av en far som sitter på en benk med armen rundt en liten lyshåret gutt For barnefamilier har det siden 2001 vært en økende andel fattige (Foto: Shutterstock)
- Norge får stadig færre minstepensjonister, samtidig som minstepensjonen har økt de siste årene. I følge EU-definisjonen av fattigdom, er det en synkende andel eldre i Norge som kan kategoriseres som fattige. Det har vært en positiv utvikling av pensjonisters inntektsnivå de siste ti årene, sier forsker Axel West Pedersen ved Institutt for Samfunnsforskning.

For barnefamilier har det siden 2001 derimot vært en økende andel fattige.
- I de skandinaviske landene var andelen fattige blant barnefamilier lavere enn blant befolkningen generelt. Nå er dette på vei til å endre seg, i følge forskeren.

- Forklaringen kan være at vi i de senere årene har blitt stadig mer opptatt av å sørge for at det skal lønne seg å arbeide for personer i yrkesaktiv alder. I familier der foreldrene på tross av dette ikke klarer å få innpass i arbeidslivet blir barna tapere. Et av de tøffeste dilemmaene i velferdspolitikken handler om å avveie hensynet til barns behov for inntekt mot det å gi foreldrene insentiver til å arbeide.

Flere fattige innvandrere

Bilde av Axel West Pedersen Forsker og prosjektleder Axel West Pedersen, ISF har ledet prosjektet sammen med Tone Fløtten (Foto: Nova) West Pedersen sier at det også er økende fattig-domsrate blant innvandrerbefolkningen i Norge.

– Dette har sammenheng med at det stadig kommer nye innvandrere og flyktninger. Vi ser at økt botid i landet reduserer sjansen for å være fattig.

- Det er i denne sammenhengen stor forskjell på arbeids-innvandrerne som kom til Norge på i 1970-årene og flyktninger som har kommet de siste 20 årene. I alle de nordiske landene er det en økende etnisk dimensjon i fattigdomsbildet.

Forskeren mener det er behov for mer kunnskap om hvordan stønadsordninger og trygdeordninger virker inn mot innvandrere.

- Kanskje vi må endre vårt trygdesystem, gjøre vilkårene litt tøffere og stille noe strengere krav? Kanskje er det mer sykdom og nedslitthet i noen av disse gruppene? Disse områdene er det forsket lite på.

Hva er fattigdom?

Bilde av Tone Fløtten Instituttsjef Tone Fløtten, Fafo (Foto: Fafo) West Pedersen sier det ikke er konsensus i Norge om innholdet i fattigdomsbegrepet.

- I siste rekke er dette et politisk spørsmål, men forskningen kan bidra til å sette opp noen alternativer. Mangel på økonomiske ressurser må etter min mening være en kjerne i fattigdomsbegrepet.

- En mulighet er å bestemme seg for et begrep eller bestemte indikatorer. I Skandinavia har det tradisjonelt vært skepsis til å bruke ordet fattigdom.

I Danmark har den sittende regjeringen stort sett nektet å snakke om fattigdom, og ønsker ingen veiledende fattigdoms-grense.
 
I sitt system for sosiale indikatorer EU opererer derimot med en fattigdomsgrense ved 60 prosent av medianinntekten i det enkelte medlemsland. Hushold som har inntekter under dette nivået regnes for å være “under risiko for fattigdom”.

- Det er viktig å forstå hva en slik fattigdomsgrense skal brukes til. Det handler om å overvåke utviklingen i samfunnet – ikke å si at alle som har inntekter under denne grensen automatisk har krav på støtte fra samfunnet, understreker West Pedersen.

Bilde av et par som triller en barnevogn ved havet Fattig med formue?

West Pedersen mener det er flere aspekter ved fattigdom som forskere bør utvikle videre.
Bedre inntektsmål er et slikt felt.

Hvis personer med lav inntekt har store hus og lever godt, så må det være noe galt med målingen av inntekt. Mangel på mulighet til forbruk bør være hovedperspektivet, mener forskeren.

- Forskere bør også se nærmere på hvilke faktorer som bringer folk inn og ut av fattigdom. Hvilke tiltak virker og hvordan når ulike ordninger ut til de fattige?

Ut av politikken

- Fattigdom i Norge har spilt en rolle i valgkampene de siste 10 årene. Første gang fattigdomsbekjempelse dukket opp som politisk tema, var i valgkampen 2001. De skandinaviske land har ikke hatt noen tradisjon for å bruke dette begrepet. Tidligere har det kun blitt brukt om fattigdom ute i verden og i gamle dager, sier West Pedersen.

- Fattigdom ble et hett valgkamptema i 2001, fordi det var en fornyet interesse for fordelingspolitikk. Sentrumsregjeringen til Bondevik hadde vært en eksponent for dette. Fattigdomsbegrepet tatt inn i regjeringserklæringen til den nye regjeringen i 2001. Det ble skrevet en stortingsmelding om fattigdom, og temaet kom virkelig på dagsordenen, forklarer forskeren.

Ingen velgermagnet

West Pedersen ledet et prosjekt som så spesielt på velferdspolitikken i 2005-valgkampen.

- Vi fokuserte særlig på pensjonspolitikk og fattigdomspolitikk. Alle hadde fattigdomsproblematikken langt fremme i denne valgkampen, spesielt Krf og SV.

Bilde av to små barn som trøster hverandre på trappen (Foto: Colourbox) - Velgerne derimot var ikke så veldig opptatt av dette. Fattigdomspolitikk scoret ganske lavt, da vi undersøkte hva som var avgjørende for velgernes stemmegiving, sier West Pedersen

West Pedersen har ikke forskningsresultater fra valgkampen i 2009, men har inntrykk av at fattigdom ikke var et sentralt tema her.

- Regjeringen lovet å avskaffe fattigdom i Soria Moria-erklæringen, men likevel antar jeg at fattigdomsspørsmålet lå enda lavere enn ved de to foregående valgene, sier forskeren.

- Politikere er skeptiske til å binde seg til tiltak som kan fjerne fattigdom. Ved å innføre garantert minsteinntekt kunne fattigdom i Norge i teorien avskaffes.

- Dette ville i og for seg være økonomisk overkommelig her og nå, men politisk uakseptabelt. De med inntektsnivå under og rett over minste-inntekten ville ikke lenger få noe igjen for å jobbe.

Mindre forskning om fattigdom

West Pedersen var sammen med Tone Fløtten leder for Senter for studier av fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon (FAMI). Dette var et forskningssamarbeid mellom FAFO og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
 
Senteret ble opprettet med støtte fra Forskningsrådets Velferdsprogram i 2003, og arbeidet ble avsluttet i 2009.

- Samarbeidet ved FAMI bidro til at vi fikk et helt annet trøkk på tematikken. Vi har fått gode fagmiljøer som genererer mer oppdragsforskning på feltet. Etter at FAMI ble lagt ned har det blitt mindre fattigdomsforskning. Tematikken er ikke videreført i forsknings-programmet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM). Dette er et tegn på at den politiske interessen har dabbet av. Tidlig på 2000-tallet var det mer politisk og forskningsmessig fokus på fattigdom i Norge, sier West Pedersen.

Skrevet av:
Siv Haugan Seniorrådgiver +47 22 03 73 53 sh@forskningsradet.no

Kommentarer

Jon Lahlum: Mer om FAMI
23.03.2011
På senterets nettsidene finnes fortsatt informasjon om de ulike prosjektene som ble gjennomført og lenker til mange publikasjoner om emnet. www.fami.no
Jon Lahlum
Informasjonsavdelingen, Fafo
 

Legg igjen en kommentar


Captchabilde

 
Publisert:
 23.03.2011
Sist oppdatert:
23.03.2011

Andre nettsider

Kontaktpersoner

Tips en venn

Din e-post:
Ditt navn:

Din venns e-post:
Kommentar:
Sikkerhetssjekk
Captchabilde