Gå direkte til innhold
 

NORRUSS

Markedet presser russisk industri til modernisering

Fiskeri, skipsbygging og gruvevirksomhet er blant de tradisjonelle næringsveiene på Kolahalvøya. Næringene er i utvikling, men i liten grad på grunn av statlig og politisk påvirkning.

– Modernisering og utvikling skjer fordi det er nødvendig å opprettholde produksjon og eksport, sier prosjektleder Geir Hønneland ved Fritjof Nansens Institutt.

Han er prosjektleder for Federal Russian Politics: Modernizing Northern Economies (FEDRUP). Det er et prosjekt under Norges forskningsråds NORRUSS-program og er støttet med til sammen 4.4 millioner kroner over tre år fram til 2013.

Hønneland har arbeidet sammen med seniorforsker Lars Rowe og forsker Anne-Kristin Jørgensen. Metodisk bygger prosjektet på gjennomgang av russiske policydokumenter og russisk føderal og regional lovgivning på de aktuelle sektorene, samt en rekke intervjuer med beslutningstakere og industrirepresentanter i Moskva og Nordvest-Russland.

Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt er prosjektleder for FEDRUP Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt er prosjektleder for FEDRUP

Moderninsering?
Dimitrij Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012. Under hans periode ble modernisering et slagord i russisk politikk. Forskningsprosjektet undersøker hva moderniseringsbegrepet betyr i russisk politisk diskurs og praksis.

Forskerne tar utgangspunkt i Murmansk- og Arkhangelsk-regionene, og ser på hvordan fiskerinæringen, skipsbyggingsindustrien og metallurgi/gruvevirksomheten i området påvirkes av moderniseringen.

Utgangspunktet er en arv fra Sovjet-tiden med gammeldags, inneffektiv infrastruktur og en industri med stort behov for endring.

Etter Sovjetunionen fall har en tredjedel av befolkningen flyttet fra området og den økonomiske veksten er nå mindre enn ellers i Russland.

Ikke lenger rustholker
En sliten rustholk av en fisketråler, som gjerne forbindes med overfiske er for mange nordmenn det klassiske bildet på den russiske fiskeflåten. Dette bildet stemmer ikke lenger. Fiskerinæringen i Nordvest-Russland har gjennomgått en skrittvis modernisering over en årrekke, og overfisket er sterkt redusert i senere år.

– Moderniseringen av den russiske fiskeindustrien har stort sett vært selvpålagt, og ikke drevet av pålegg fra myndighetene, sier Jørgensen.
Torsken fra Barentshavet er ettertraktet på verdensmarkedet. For å få gode priser, krever markedet at de russiske rederiene kvalitetssertifiseres etter internasjonale standarder for miljømessig fiske.

– Overfiske, eller andre regelbrudd fører til at man kastes ut av sertifiseringssystemet, og da reduseres fangstprisene. Så dette er markedstilpasning, sier Jørgensen.

Siden 2007 har likevel myndighetene gitt industrien en viss drahjelp, gjennom en serie reformer som har gitt mer forutsigbarhet for rederiene. Dette har bidratt til økte fangster, større overskudd i selskapene og en liten økning i investeringsgraden.

Men de russiske fiskerederne opererer stort sett utenfor Russland. Lovverk og skatteregler gjør at lite penger reinvesteres i Russland og det blir lite skatteinntekter på myndighetene.

– Kapitalen trives ikke i Russland, sier en av forskningsprosjektets fiskerikilder.

Marinefartøy viktigst
I skipsbyggingsindustrien er det lite tegn til modernisering. Skipsverftene i Nordvest-Russland vokste seg store ved å bygge og vedlikeholde Sovjetunionens Nord-flåte.

Etter Sovjetunionens fall ble det fokusert på omlegging til sivile formål, som handelsskip, offshore- og fiskefartøy. Men verftene tapte i den internasjonale konkurransen, på grunn av høy arbeidsintensitet, lav produktivitet og en teknologi som var tilpasset militære formål.

– Fiskebåtrederne vil heller kjøpe brukte trålere fra andre land enn å bygge nye i Russland. Stopp i p – Moderniseringen har uteblitt i skipsbyggeindustrien, sier forsker Anne-Kristin Jørgensen – Moderniseringen har uteblitt i skipsbyggeindustrien, sier forsker Anne-Kristin Jørgensen lanene for olje- og gassutvinning på Shtokmanfeltet har svekket mulighetene for oppdrag fra offshoreindustrien, sier Jørgensen.
De siste årene har verftene orientert seg tilbake mot bygging av marinefartøy, både for Russlands marine og for eksport til blant annet India.

– Modernisering har uteblitt i næringen. Veksten kommer fordi statlige bestillinger til forsvarsindustrien har økt betraktelig, sier Jørgensen.

Mineralutvinningen privatisert
Kolahalvøya er rikt på mineraler og de viktigste forekomstene utnyttes industrielt. Like ved norskegrensen i Pasvikdalen ligger byen Nikel med det store nikkelverket. Apatitt (brukes i kunstgjødsel) og bauxitt (brukes i aluminium) er andre viktige råstoff som finnes i området.

Til tross for nedslitt infrastruktur er driften svært lønnsom, og gir store skatteinntekter.

– De siste årene er den tidligere statseide metallurgiindustrien privatisert og eies i dag av styrtrike oligarker. Dermed er det liten statlig styring av industriutviklingen og ingen ny lovgivning som kan endre forutsetningene, og framskynde en mer moderne og miljøvennlig utvinning, sier Rowe.

Seniorforsker Lars Rowe Seniorforsker Lars Rowe

Erfaringsmessig vil ledersjiktet i russiske bedrifter tenke kortsiktig vinning framfor langsiktige investeringer ikke minst på grunn av et ufortsigbart næringsliv.

– Dette medvirker til å svekke evnen og viljen til innovasjon, og opprettholder i stedet gamle produksjonssystemer, sier Rowe.

Om russiske myndigheter skulle ønske en sterke kontroll med landets mineralressurser og gruveindustri, slik man har gjort med olje- og gassressursene, er dette mulig.

– En slik kontroll vil kreve et dramatisk oppgjør mellom sentralmyndighetene og grupper av mektige forretningsmenn – en vei den nåværende ledelsen neppe er villig til å gå, sier Rowe. 

God intensjon – få resultater
Nordvest-Russland er svært eksportrettet og utviklingen på verdensmarkedene har større innflytelse her enn ellers i Russland.
 
Moderniseringspolitikken har hatt som mål å gjøre industrien mer konkurransedyktig og mindre avhengig av råstoffeksport. I policydokumentene vektlegges innovasjon og ønsket om fjerne administrative barrierer.

– Intensjonen er god, men det er få resultater å spore, og myndighetens policydokumenter har en tendens til å bli papirtigre, sier Hønneland.


 

Skrevet av:
Arne Martin Larsen
Publisert:
 01.10.2013
Sist oppdatert:
02.10.2013