Marie Curie-millioner til språkprosjekt

I konkurranse med over tusen prosjekter innen alle fagfelt, har professor Mila Vulchanova ved Institutt for moderne språk ved NTNU fått midler i Marie Curie Actions – det 7. rammeprograms ordning for forskerutdanning og karriereutvikling. Vulchanova har dermed vist at humanistiske miljøer kan lykkes i denne ordningen der det er krav om næringslivsdeltakelse og bare hvert tiende prosjekt får midler.

– Selvfølgelig kan også humanister og samfunnsvitere lykkes med sine søknader til EU, sier Forskningsrådets kontaktperson for Marie Curie Actions, Per Magnus Kommandantvold.

Mila Vulchanova (Foto: NTNU)

Kobling mot næringslivet

Vulchanovas prosjekt «LanPercept» blir et såkalt Initial Training Network-prosjekt, som skal gå over fire år med oppstart i 2013. Prosjektet ligger i grenselandet mellom språk og visuell persepsjon, og skal blant annet kartlegge menneskets evne til å knytte det vi ser sammen med språket vi hører.

Målet er å utvikle ny teknologi, som vil være et hjelpemiddel både i forskningen og for grupper med spesielle utfordringer, for eksempel mennesker med dysleksi, autisme eller demens. Les mer om prosjektet i Universitetsavisa.

– Norske fagmiljøer er ofte sterke og konkurransedyktige, men utfordringen for den type samhandlingsprosjekter som professor Vulchanova har lyktes med, ligger gjerne i å knytte seg opp mot næringslivspartnere, sier Kommandantvold.

EU legger vekt på at de som tar en forskerutdanning også skal møte den virkeligheten som aktører i næringslivet opplever. Slik forberedes forskerne for et yrkesliv utenfor akademia. To av tre som tar en doktorgrad i Europa i dag vil før eller senere jobbe i privat sektor.

Per Magnus Kommandantvold (Foto: Forskningsrådet)

Eksempel til etterfølgelse

– Miljøet i Trondheim har lyktes med å spisse et innovativt og tverrfaglig konsept i samarbeid med konsortiepartnere, i tråd med EUs spilleregler. Resultatet er midler til å lønne 11 stipendiater i opp til 36 måneder. Dessuten er det europeiske nettverket svært verdifullt for forskerne i deres forskning og karriereutvikling, utdyper Kommandantvold.

Norge gjorde det sterkt ved forrige søknadsomgang av Initial Training Networks. 100 norske miljøer deltok i prosjekter ved forrige utlysning, og av disse fikk 23 miljøer midler. Og fire av prosjektene koordineres av norske miljøer. Som eneste land i Europa toppfinansierer Norge stipendiater som kommer til Norge for at institusjonene skal kunne betale ordinær lønn.

– Vi vil ha flere prosjekter av «LanPercept»s type, de styrker utviklingen av kunnskapstriangelet mellom utdanning, forskning og innovasjon. Slike prosjekter er også planlagt for EUs neste rammeprogram for forskning, Horizon 2020, avslutter Kommandantvold.