Gå direkte til innhold
 

Evaluering av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning:

Mange sterke miljøer – kunne vært enda flere

Norge har forskningsmiljøer i toppklasse innenfor biologi, medisin og helsefag, men kunne med fordel utnyttet de nasjonale helseregistrene og biobankene enda bedre. Også innenfor forskning knyttet til fiskeoppdrett har Norge svært gode forutsetninger.

Over 60 internasjonale fagekspertene har i løpet av 2011 evaluert norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning, i det som har vært den største fagevalueringen i Forskningsrådets regi noensinne. Nærmere 400 forskningsgrupper er gått etter i sømmene.

I dag legges funnene frem i sju delrapporter og en overordnet samlerapport. (PDF-659.6 KB)

Divisjonsdirektør Anders Hanneborg. Divisjonsdirektør Anders Hanneborg. (Foto: Sverre Jarild) - Det er lagt ned et imponerende arbeid i å kartlegge dagens situasjon og gi konkrete anbefalinger for å styrke forskningen og om hvordan forskningen bør organiseres. Disse anbefalingene bør utvilsomt gi føringer for forskningspolitikken i årene som kommer, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådets Divisjon for vitenskap.

Mange sterke forskningsmiljøer

De sju panelene (PDF-43.7 KB)  som har gjennomført evalueringen, har tatt for seg hvert sitt fagområde. Resultatet er en grundig beskrivelse av forskningen innenfor biologifagene, medisin, psykologi og helsefagene. Samtidig gir de råd om hvordan fagmiljøene og forskningen kan styrkes.

Et sammendrag av de sju panelenes konklusjoner og anbefalinger  ligger på evalueringens nettside sammen med de sju delrapportene og en overordnet rapport. (PDF-659.6 KB)

Mer midler til åpne arenaer

Den overordnede evalueringskomiteen, som er satt sammen av lederne av de sju delpanelene, pekte på flere gjennomgående problemstillinger og utfordringer. En konklusjon er at en større andel av offentlig finansiering av forskning bør være øremerket åpne arenaer.

- I dag går 10-20 prosent av Forskningsrådets midler til åpen arena og forskerinitiert forskning. Det gir ikke forskernes kreativitet stort nok spillrom til å bli den motoren i norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning den kunne vært, heter det i rapporten.

Samtidig peker fagekspertene på at institusjonenes basisfinansiering i større grad må kunne brukes strategisk. Innenfor molekylærbiologi går det for eksempel et sterkt skarpt skille mellom miljøer som lykkes i å allokere ressurser og personer til lovende forskningsområder – og de som ikke har lykkes med dette, skriver det ene panelet i sin delrapport (PDF-1 490.5 KB)

Mer finansiering gjennom nasjonale kanaler

En større andel av den offentlig finansierte forskningen bør kanaliseres gjennom nasjonale konkurransearenaer, mener evalueringskomiteene.

Fagekspertene peker spesielt på finansieringen av den kliniske forskningen.

- I dag finansieres mesteparten av klinisk forskning gjennom helseforetakene. Det blir mindre konkurranse om midlene, og dermed er det ikke nødvendigvis forskningen med høyest vitenskapelig kvalitet som får midler, skriver de i rapporten.

Evalueringskomiteene peker også på det faktum at norske forskere har lite internasjonal finansiering. De bør få flere insentiver og mer praktisk hjelp til å søke midler internasjonalt, mener evalueringskomiteene.

Biobanker og fiskeoppdrettsforskning uten sidestykke

Norge har store, nasjonale helseregistre, gode biobanker og helse- Norge har biobanker og helsergistre uten sidestykke i unternajsonal sammenheng. Norge har biobanker og helsergistre uten sidestykke i unternajsonal sammenheng. (Foto: HUNT Biobank) undersøkelser som strekker seg flere år tilbake i tid. Sammen med personnummer-systemet gir dette Norge mulighet for å drive forskning helt i front i internasjonal sammenheng.

Mange av miljøene som får topp karakter i evalueringen har lykkes nettopp i å utnytte dette potensialet. Enda flere burde benytte seg av de mulighetene som ligger i datamaterialet, mener de internasjonale fagekspertene som har evaluert biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning.

Fiskeoppdrett er et annet område der Norge har sterke forskningsmiljøer, ekspertise og lang erfaring. Her kan Norge ta en tydelig lederrolle i internasjonal sammenheng og demonstrere en kunnskapsbasert og bærekraftig ‘beste praksis’ i oppdretts- og fiskerinæringen.

Samarbeid og god infrastruktur

Større forskergrupper gjør det gjennomgående bedre enn små. Kritisk masse i forskningsgrupper bør oppnås gjennom samarbeid på tvers av institusjonene, er en av konklusjonene etter evalueringen. Samarbeid sikrer dessuten nivået av flerfaglighet som det er behov for i moderne forskning. Evalueringskomiteen mener også at man bør se på mulighetene for bedre integrering mellom instituttsektoren og universitetene.

Infrastruktur er et annet gjennomgående tema. Investeringer i desentralisert infrastruktur og fleksibel bruk av utstyret er nødvendig for å løfte biovitenskapelig forskning i Norge, mener evalueringskomiteen. Nye metoder for datahåndtering og portaler for tilgang til både kliniske og molekylærbiologiske data bør vurderes, mener evaluatorene. Gitt Norges unike situasjon med gode helseregistre og biobanker, kan en prioritering av infrastruktur og datahåndtering åpne for nye forskningsmuligheter av stor strategisk betydning for Norge

Tydelige karriereveier for unge forskere etterlyses. Tydelige karriereveier for unge forskere etterlyses. (Foto: Shutterstock) Etterlyser tydeligere karriereveier

Norge mangler en god og forutsigbar karrierevei for unge forskere.

Evalueringskomiteen anbefaler å opprette flere stillinger mellom postdoktor og professor-stillinger både ved universitetene og universitetssykehusene, og åpne flere karriereveier for unge forskere.

Likestilling er et annet tema som løftes frem: Til tross for at kvinner er godt representert blant doktorgradskandidatene på mange fagområder, er det få kvinner i seniorstillinger og professor-stillinger.

I rapportene gis det konkrete råd om hvordan miljøene selv og Forskningsrådet kan styrke kvinneandelen.

Mest omfattende evaluering noensinne

Fagevalueringen har omfattet UoH-sektoren, inklusive helseforetak og instituttsektoren. Et viktig mål med evalueringen har vært å se hele fagområdet i bredden, på tvers av institusjonsgrensene. Fagmiljøer fra åtte universiteter, seks universitetssykehus, tre andre sykehus, en vitenskapelig og tre statlige høyskoler, 13 forskningsinstitutter, tre vitenskapelige museer og fem andre enheter knyttet til universitetene har deltatt i evalueringen. Nærmere 400 forskningsgrupper blitt evaluert, og ca. 4400 forskere har sendt inn sin CV til evalueringskomiteene.

Evalueringen er den største som har vært gjennomført i Forskningsrådets regi noensinne. 

Videre oppfølging

Forskningsrådet vil invitere institusjonene og fagmiljøene til å komme med innspill til hvordan utfordringer på nasjonalt og lokalt nivå kan løses. I januar/februar 2012 vil Forskningsrådet arrangere et møte med ledelsen for de evaluerte institusjonene og gjennomgå funn og anbefalinger i rapporten. Forskningsrådet vil deretter lage en plan for den videre oppfølgingen av evalueringen.

Skrevet av:
Synnøve Bolstad
Publisert:
 17.11.2011
Sist oppdatert:
23.11.2011