Nyheter

Forsknings-og innovasjonspolitisk konferanse

Må vise at forskning lønner seg

Hva får samfunnet igjen for å investere i forskning og innovasjon? Å måle resultater og effekter av slike investeringer er en komplisert øvelse, og det blir stadig viktigere å vise verdien av investeringene.

Les kommentarer (0) | Legg igjen en kommentar

– Gode resultatmålinger er viktig og kommer til å bli stadig viktigere. Vi må kunne fortelle skattebetalere og myndigheter hvorfor det lønner seg for samfunnet å investere i forskning, mener Dr. Julia Lane, leder for Science of Science and Innovation Policy-programmet ved det amerikanske forskningsrådet National Science Foundation.

Lane var en av foredragsholderne på Forskningsrådets konferanse om forsknings- og innovasjonspolitikk den 25. og 26. januar.

Nye metoder

Å identifisere resultater og effekter av forskning er svært krevende. Det er mange faktorer og lange tidshorisonter som må tas hensyn til, men å la være å måle er ikke et alternativ.

– Samarbeid på tvers av landegrenser, institusjoner og forskningsmiljøer er nøkkelen til å skape bedre målesystemer, sa Julia Lane.

Hun er grunnlegger av STAR METRICS-programmet, et samarbeid mellom myndigheter og forskningsinstitusjoner. Det har til formål å dokumentere verdien av investeringer i forskning og utvikling på viktige samfunnsområder.

Dr. Julia Lane, professor Robert Tijssen og professor Bronwyn Hall mener det blir stadig viktigere å måle effekten av forskning og innovasjon. (Foto: Nils Ragnar Løvhaug)

Resultater av forskning gjenfinnes ofte på andre steder enn der investeringen ble gjort. For å gjenfinne effektene har Lane etablert et system som gjør det mulig å følge menneskene som utfører forskningen og identifisere resultater der de flytter seg.

– Vi har allerede masse data – nesten all forskningsaktivitet kan i dag spores elektronisk via nettet. Nye måter å strukturere og analysere disse dataene på er både mer effektivt og gir bedre kvalitet enn manuell rapportering.

Trenger dokumentasjon

Dr. Julia Lane ga et innblikk i arbeidet som gjøres i STAR METRICS-programmet, der første trinn har vært å dokumentere hvem som jobber med forsknings- og utviklingsarbeid på de ulike områdene.

– Neste trinn er å bygge en dataplattform som automatisk integrerer den eksisterende informasjonen og kan beskrive og måle forskningsresultater på ulike nivåer, både gjennom publikasjoner, parametre på økonomisk vekst, nye arbeidsplasser som skapes og resultater innenfor viktige samfunnsområder som helse og miljø. Selv om det er langt frem dit, er det et mål at de som bevilger penger skal ha modeller som gjør at de kan danne seg bedre forventninger til utfallet av forskningsinvesteringer.

– I Norge har vi god datainfrastruktur og vi har derfor et bedre utgangspunkt enn USA for å gjennomføre analyser av våre forskningsinvesteringer, mener statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve. På konferansen tok han opp de ulike motivene for å investere i forskning.

– Å vektlegge forskning for samfunnet («Science for Society») diskuteres mye i Norge, men her mangler vi gode målemetoder. Det er behov for bedre kunnskapsgrunnlag og forståelse for hvordan slike komplekse prosesser foregår og hva som kommer ut av dem, sier Lekve.

Kunnskap taper verdi

En nestor innenfor studier av økonomiske effekter av FoU-investeringer er Bronwyn Hall, professor ved Universitetet i Maastricht og Universitetet i California, Berkeley. På konferansen snakket hun om de ulike metodologiene som har vært benyttet, og om utfordringene det byr på å skulle etablere årsaksforbindelser mellom forskningsinvesteringer og deres effekter.

– Resultatene måles ikke bare i penger, og tidsrommet som går før man ser resultater, vil variere. Investeringer i forskning skaper en kunnskapsbase, men denne kunnskapen taper verdi over tid. Hvor stort og raskt dette verditapet er, er det svært krevende å anslå. Verdien av resultatene er også vanskelige å beregne, fordi bedriftene som utvikler innovasjoner ikke klarer å beholde hele verdien selv – deler kommer kundene til gode i form av bedre produkter og lavere priser. Andre ting enn forskning har dessuten stor betydning for utfallet av innovasjonene.

Forskningsrådets forsknings- og innovasjonspolitiske konferanse den 25. og 26. januar i år samlet 180 deltakere. (Foto: Nils Ragnar Løvhaug)

Det er store forskjeller mellom resultatene av statlige og private investeringer. Generelt tyder forskningen på at avkastningen på forskningsinvesteringer er positive, og at samfunnsmessige effekter er større enn inntjeningen for private investorer.

Bibliometri i utvikling

Professor Robert Tijssen ved Universitetet i Leiden mener at det er et skifte på gang i bibliometrifaget: Samhandlingsmønstre nasjonalt og internasjonalt blir stadig viktigere, man kombinerer kvantitative og kvalitative data og beveger seg fra statiske over til mer dynamiske analyser. I tillegg endres fokus fra innsatsfaktorer og resultater til koblinger og effekter.

Dette vil gjøre bibliometrien til et mer relevant redskap for finansiører og andre beslutningstakere.

Tijssen pekte framover mot mulige indikatorer for samfunnsmessige resultater via den sosiale veven (CiteULike, Total-impact, Blogs, Twitter). Han pekte også på Storbritannia (HEFCE) som har gjennomført pilotundersøkelser for å avdekke samfunnseffekter innenfor ulike emner. Universitetene er bedt om å sende inn dokumentasjon på samfunnseffekter av enkelte forskningsaktiviteter. Når får slike fortellinger legitimitet?

– Er det en farbar vei å kombinere slike enkeltstudier med bibliometriske «fakta»? spurte Tijssen. Han minnet Tijssen også om at det ligger en historie bak ethvert bibliometrisk «faktum». Dette må vi ta høyde for når vi skal vurdere betydningen av indikatorene og verdien av forskningsinnsatsen.

Norges forskningsråd har flere forskningsprogrammer som alle bidrar til kunnskapsutvikling for forsknings- og innovasjonspolitikk. Da programmene VEKSTFORSK, FORFI, VRI, MER og DEMOSREG arrangerte en stor forsknings- og innovasjonspolitisk konferanse den 25. og 26. januar i år, favnet temaene og diskusjonen bredt: Nye metoder for å måle resultater og effekter av forskning og innovasjon, forskningsresultater om entreprenørskap i Norge og det norske innovasjonssystemet og den norske innovasjonspolitikken sto i fokus. Konferansen samlet 180 deltakere.