Må finne alternativer til store internasjonale klimaavtaler

Forskningssenteret CREE (Oslo Centre for Research on Environmentally friendly Energy). ser på hvordan økonomiske insentiver kan stimulere land til å kutte utslipp i stedet for å straffe dem. CREE er et av tre FME Samfunn som Forskningsrådet etablerte i 2011. Senteret får åtte millioner kroner i året i fem år med opsjon på tre år.

I brukerkonferansen 17. april som CREE arrangerte sammen med FME CICEP, svingte stemningen mellom optimisme og pessimisme da søkelyset ble rettet mot internasjonale klimaavtaler og nasjonale tiltak.

Debatten gikk livlig i kaffepausene (Foto: Claude R. Olsen)

De gamle metodene som Kyoto-protokollen, vinner ikke global oppslutning. Spesielt ikke når de største utslipperne USA, Kina og India ikke vil undertegne bindende avtaler. Samtidig får Kyoto-protokollen stadig mindre betydning når den største utslippsveksten skjer i resten av verden i takt med en sterkere økonomisk vekst. Utslippene fra Kyoto-protokoll-landene utgjør i dag bare 12-13 prosent.

Dette er problemstillinger som vi håper FME Samfunn kan gi svar på. Sentre som CREE skal bidra til at politikere og næringsliv tar bedre beslutninger om energi og klima, sier spesialrådgiver Tone Ibenholt som har ansvaret for FME-ene i Forskningsrådet.

Utfordring

Lederen av den norske internasjonale klimaforhandlingsdelegasjonen Henrik Harboe i Miljøverndepartementet mener at forhandlingene i Durban i Sør-Afrika gikk over forventning og endte med en bra pakke.

Vi fikk fire elementer i en balansert pakke: Videreføring av Kyoto-protokollen, mandat for å starte en forhandlingsprosess om en bredere klimaavtale som skal omfatte alle land, etablering av grønt klimafond som vil bli en veldig viktig kanal for å overføre store klimapenger fra industriland til utviklingsland og beslutningen om å fortsette alle tekniske detaljer, for eksempel innenfor teknologioverføring, finansieringsordninger og skog, sier han.

Landene møtes i Bonn i slutten av mai i år for å behandle innholdet videre med sikte på en avtale i 2015 og iverksetting i 2020. Harboe utfordret forskerne i CREE og CICEP på hvordan nye modeller for internasjonale avtaler kan se ut. Blant annet hvordan kan land forskjellsbehandles og likevel være en del av den samme avtalen? Og hvordan stimulere til at avtalene etableres "bottom-up"?

Trekker med brukerpartnerne

CREE er et virtuelt senter der fire forskningsinstitusjoner samarbeider, ledet av Frischsenteret. Tyngdepunktet ligger på samfunnsøkonomi.

CREE-leder Snorre Kverndokk trekker med brukerpartnerne i forskningsarbeidet. (Foto: Claude R. Olsen)

CREE skal både drive god forskning og vi skal formidle til brukerne og befolkningen. Vi jobber for å trekke inn brukerpartnerne mer aktivt, sier leder av CREE Snorre Kverndokk i Frischsenteret. Brukerpartnerne bidrar med innspill til forskningstemaer, data til å prøve ut modellene og finansiering. Blant brukerpartnerne er Klima- og forurensingsdirektoratet, OED, Statnett og Statoil.

Sentrale forskningstemaer i CREE er økonomisk modellering av klimaavtaler og innføring av ny energiteknologi. Ett av de største prosjektene i senteret er derfor å oppdatere økonomiske modeller slik at de blir gode til klima- og energianalyser som skal gjøres senere.

Det andre store prosjektet er innenfor klima med vekt på internasjonale klimaavtaler og nasjonale tiltak.

Et femtitalls forskere og brukere møttes på CREEs første brukerkonferanse som tok for seg internasjonale klimaforhandlinger og nasjonal klimapolitikk.

Presentasjonene fra konferansen kan lastes ned her