Endringstakten i norske byer, bygder og kulturlandskap er høyere enn noensinne, med stadige utbygginger og utvidelser av tettsteder og byområder og med arkitektene i en sentral rolle. - Det er forbausende hvor lavt prioritert forskning om arkitektur og omgivelser har vært, sett i lys av hvor viktig dette er for våre liv, mener Arvid Hallén.
En ny rapport om kunnskapsstatus og forskningsbehov innen arkitekturfeltet legges i dag frem, under konferansen "Ny norsk arkitekturpolitikk" i Oslo.
- Tatt i betraktning arkitekturens plass og betydning i våre liv, er det egentlig forbausende hvor lite oppmerksomhet som har vært viet nødvendigheten av systematisk kunnskapsutvikling på feltet arkitektur og omgivelser, sier administerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.
Foto: Jensen & Skodvin Arkitekturkontor
- Arkitekturforskning har vært lavt prioritert i norsk forskningspolitikk. Fagområdets kompleksitet kan være årsak til at det er blitt slik.
Arkitektur er tverr- og flerfaglig i sin natur. Fra ideutvikling, via byggeprosesser og beslutninger, til ferdig bygg som inngår i en større sammenheng i sine omgivelser, henter denne disiplinen elementer fra humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi- og ingeniørfagene.
Arkitekturfagets karakter gjør det vanskelig å plassere rent forskningsmessig, og ikke minst i en forskningsfinansierende struktur. Forskningsrådets prosjektportefølje innenfor arkitekturfeltet viser en svært uensartet gruppe prosjekter - arkitekturhistorie og arkitekturteori, kulturminnevern, urbanisme, materialutvikling, byggteknikk og miljø- og klimarelaterte prosjekter. Totalt er ikke porteføljen veldig stor.
Dagens konferanse arrangeres av Forskningsrådet og Kultur- og kirkedepartementet. Konferansen inngår i arbeidet med en arkitekturpolitisk handlingsplan som departementet vil ferdigstille sommeren 2009.
Den ferske rapporten "Arkitektur og kvalitet i omgivelser" er utarbeidet på oppdrag fra Forskningsrådet, av en gruppe arkitekturforskere med NTNU og Arkitekthøgskolen i spissen. I tillegg til utilstrekkelig innsikt i forhold knyttet til denhøye endringstakten i norske omgivelser, fremhever rapporten flere andre, viktige forskningsutfordringer. Det er store forskningsbehov relatert til arkitektur og klimaendringene og behov for å styrke innovasjonen innenfor byggenæringen generelt og innenfor arkitekturfaget.
Forskning og utvikling blir stadig viktigere innenfor arkitekturkritikk, arkitekturhistorie og arkitekturteori, ikke minst for norske arkitektbedrifter som opererer i et internasjonalt marked med forventninger og krav til slikt engasjement.
Mer forskning trengs også rundt det offentliges sentrale rolle i byggeprosesser og beslutninger. Hvordan fellesskapets interesser ivaretas og hvordan lover og regler forvaltes er sentrale spørsmål for forskerne.
Klimaendringene vil påvirke hvordan vi organiserer vår arealbruk, produserer bygninger og anlegg og utformer byer. Forskningsutfordringen krever en kompetanse og breddetilnærming som finnes innenfor arkitekturfaget i et tverrfaglig samarbeid med andre fagomåder.
Bygg og anleggssektoren blir ofte omtalt som 40 %-sektoren. Dette betyr at sektoren står for:
ca. 40 % av totalt energiforbruk
ca. 40 % av totalt materialforbruk
ca. 40 % av avfall til deponi
ca. 40 % av utslipp globalt av klimagasser
Klima- og miljømessig er det med andre ord en potensielt stor gevinst å hente gjennom økt forskning på byplanlegging, arealbruk, nye energikilder, bedre byggematerialer og en rekke andre relaterte problemstillinger.